JR Ewing er kjent som et heidundranes liveband og har etter to album og et hektisk turnéliv gjort seg ferdig med puberteten. Likevel har Oslo–bandet aldri nådd ut til massene. Maelstrom viser at de har potensialet.

Andreas Tyldens desperate vokal drar deg ned i dypet fra første spor. Og det er et melankolsk og mørkt hav du prøver å holde pusten i. Hør «Nihilistic Elitist» i all sin dysterhet: «We cut ourselves in harmony to the sweet sweet sounds of psychology». Likevel har JR Ewing seilt mørkere farvann på tidligere utgivelser. Fra hardcoreuniversets kalde dyp kan du så vidt skimte glimt av lysere sjangere i Erlend Mokkelbosts geniale gitaroverganger. En del inspirasjon fra hardrockbandet WE bryter også gjennom overflaten.

Det nå noe løsere forholdet til hardcore er ikke bare JR Ewings sterke side, det er også deres nøkkel til massene. Frigjort fra genrens dogmatikk i en herlig og skamløs rasering av sjangerbåsene, som på førstesingelen «Fucking and champagne» og «Take a hint». Gi oss enda et par hits og litt mindre komplekse låter og de kan virkelig slå gjennom og pule groupies og drikke sjampis hver dag – som det tross alt er dem fortjent.