Intet nytt fra Nord-Norge

If it ain’t broke, don’t fix it. Det er lite utvikling å spore fra Kråkesølvs debut i 2009 fram til tredjeplata. «Alle gode ting» vil nok ikke overraske noen. Det låter veldig som Kråkesølv. Det er fortsatt såkalt indierock – gitarbasert og postpunkinspirert, og det er fortsatt finurlige tekster og rim på Bodødialekt. På godt og vondt. Når de på «Et lett hjerte» prøver å vike litt fra formelen og rocker det opp med støy og fuzz, fungerer det ikke helt.

Bandet låter best på albumets lettbeinte poprockere: åpningslåten «Husk at livet går fort», «Stødig som en bauta» og «Dårlig løgner». Her skinner bandets låtskriverferdigheter tydeligst, samtidig som de er fengende og har godt driv. Ellers er det for mange midtempo-låter med anonyme melodier. Det låter ikke dårlig, langt ifra, men når plata har spilt ferdig er det få av refrengene som virkelig har satt seg. Hvor er hitsa?

Kråkesølvs dyktige tekstforfattere har vært deres styrke siden debuten. «Alle gode ting» er intet unntak i så måte. Innen norskspråklig pop har de en unik, tilnærming til rimkunsten med utstrakt bruk av flerstavelsesrim. «Ingen lykkes med, å være sin egen lykkes smed» synger de. Tror de ikke på den amerikanske drømmen?

Etter gjennomhøring får man følelsen av å ha hørt på en dårligere utgave av debutplata. Det låter trygt og fint, men dessverre lite engasjerende. Albumtittelen spiller på et velkjent ordtak, men alle gode ting er ikke nødvendigvis tre i kråkesølvkatalogen.