Ordleksjon på overhead

Det begynner ikke bra. En kar som ser ut som en for gammel SU-er, skjeggete med briller, og liksom fortsatt «ung og på lag med kidsa», slentrer inn og starter en powerpoint-presentasjon. Overskrift: Setningsledd. Hjelp. «Språk på fredag» er i gang. Dette låter tørt.

Dagens forelesning foregår i Gerd Wangs auditorium på HiOA, og i salen sitter de som om tre- eller eventuelt fem år skal befolke Norges avisredaksjoner og mediebedrifter. Om de får seg jobb, da. Faget er felles for studenter på journalistutdanningen, fotojournalistutdanningen og medier og kommunikasjon.

Kort tid ut i forelesningen dukker det opp et såkalt «blast from the past». Hågvar trekker ned et lerret nummer to og skrur på et annet apparat han har stående. En god gammel overhead-maskin! Han skriver også direkte på overhead-arket og peker ut subjekt, verbal, adverbial, osv. i diverse fargerike eksempler: «Skotyven har stjålet alle sandalene.» «Jeg fikk en voodoo-dokke av naboen.» Publikum er reservert, men humrer. Hvor spennende kan dette stoffet gjøres, uansett?

Hågvar er en dyktig foreleser, men har tidvis sviktende flyt og sier i overkant mye «eeeh» og «øøeeæh» mellom, og inne i, setninger. Han støter også på en logistisk utfordring i multitaskingen mellom overhead-lerretet og hovedlerretet. Førstnevnte dekker over omtrent en femtedel av sistnevnte, og når han prøver å veksle sømløst mellom disse ved å stadig trekke opp og ned det minste lerretet, setter det seg selvfølgelig fast og nekter å rikke seg i noen retning.

En skulle kanskje ikke tro at såpass grunnleggende leksjoner i norsk var nødvendige for aspirerende journalister med jevnt over meget høyt karaktersnitt fra videregående. Ett blikk i en norsk dagsavis forteller deg det motsatte. Dette er et viktig fag. «Rettskriving og korrekt språk er viktigere enn noen gang!» melder Hågvar. «Hvorfor?» Publikum bidrar. «Helt riktig. Det finnes knapt korrekturlesere igjen i norsk presse», følger han opp.

Det virker som et lite takknemlig tema å forelese om, men latteren runger i salen når Hågvar trekker frem skrekkeksempler på språklige katastrofer fra store norske aviser. Dette handler om mer enn bare godt språk i en avis. Dette er folkeopplysning. «Jo bedre dere skriver, jo bedre får folk språkopplæringen sin.»

Karakter: C