I likhet med de fleste andre norske band for tiden, hadde Amish 82 sitt gjennombrudd som ukas urørt, med påfølgende hyppig rotasjon på p3. Bandet var raskt ute med et debutalbum, utgitt på det trondheimsbaserte labelet Riot Factory. Et år senere følger bandet opp med en ny full-lengder. So We Must Meet Apart tematiserer den kalde krigen og den mørke kjærligheten. Både tekstene og bandnavnet gir et lite subtilt hint om hvilket tiår lydbildet er inspirert av, og Amish 82 innfrir forventningene med klang på skarptromma og Jean Michel Jarre-synth på refrengene.

Albumet krever litt godvilje. Det er ikke umiddelbart fengende ved første gjennomlytting. Et godt eksempel på dette er låta «4’12 AM». Vokalmelodien tar uventede sprang i så godt som hver frase. Den oppleves derfor litt unaturlig, og vanskelig å få helt tak i. Likevel skal det ikke mer enn én eller to gjennomlyttinger til før denne låta virkelig sitter, og kanskje er platas sterkeste.

På platas førstesingel, «Even Stardom», har elektrotrioen fått med seg Anana som gjestevokalist. Låta etablerer stemningen hele plata går i, elektronisk og kaldt, med avbrekk av organisk varme, i form av enten vokal, sax eller analogt låtende synther. Den helhetlige estetiske sammenhengen i plata gjør den verdt å høre i sin helhet, i en tid der dette formatet er truet av DJ Spotify. Med powersynthbass, falsettkoring og kubjelle er Amish 82 tro mot bandnavnet sitt – det er som om man kan høre vindmaskinen og dongerijakkene bakerst i lydbildet.

bendik.baksaas@universitas.no