Annonse

Nynorsk Avissenter

Tidsreise ’82

So We Must Meet ApartAv: Amish 82 Plateselskap: Riot Factory

I likhet med de fleste andre norske band for tiden, hadde Amish 82 sitt gjennombrudd som ukas urørt, med påfølgende hyppig rotasjon på p3. Bandet var raskt ute med et debutalbum, utgitt på det trondheimsbaserte labelet Riot Factory. Et år senere følger bandet opp med en ny full-lengder. So We Must Meet Apart tematiserer den kalde krigen og den mørke kjærligheten. Både tekstene og bandnavnet gir et lite subtilt hint om hvilket tiår lydbildet er inspirert av, og Amish 82 innfrir forventningene med klang på skarptromma og Jean Michel Jarre-synth på refrengene.

Albumet krever litt godvilje. Det er ikke umiddelbart fengende ved første gjennomlytting. Et godt eksempel på dette er låta «4’12 AM». Vokalmelodien tar uventede sprang i så godt som hver frase. Den oppleves derfor litt unaturlig, og vanskelig å få helt tak i. Likevel skal det ikke mer enn én eller to gjennomlyttinger til før denne låta virkelig sitter, og kanskje er platas sterkeste.

På platas førstesingel, «Even Stardom», har elektrotrioen fått med seg Anana som gjestevokalist. Låta etablerer stemningen hele plata går i, elektronisk og kaldt, med avbrekk av organisk varme, i form av enten vokal, sax eller analogt låtende synther. Den helhetlige estetiske sammenhengen i plata gjør den verdt å høre i sin helhet, i en tid der dette formatet er truet av DJ Spotify. Med powersynthbass, falsettkoring og kubjelle er Amish 82 tro mot bandnavnet sitt – det er som om man kan høre vindmaskinen og dongerijakkene bakerst i lydbildet.

bendik.baksaas@universitas.no

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Dødsdans uten glans

Til tross for at Ingar Johnsruds debutroman er en god gammeldags pageturner, mangler plotet troverdighet.

Går over lik

Ved første øyekast virker Vampire Yeah så klein at selv en svoren romantiker rødmer. Ved nærmere ettersyn trer et annet bilde frem.

Mord på lyrikkbegrepet

Forfatterne tilstår, vi dømmer.

Vekslende, men vellykket

Den tilfeldige rockestjernen er både original og funksjonell, men dessverre så vidt vinklet at de færreste vil henge med.

Nabolag med frie tøyler

Gatekunsten på Tøyen kan aldri erstatte Munchmuseet, men den åpner for å stoppe opp, titte og få en kunstopplevelse i hverdagen.

Behagelig i alle retninger

Man skal ha et hjerte av stein for ikke å la seg berøre av nykommeren Daniel Kvammen.

Grenser til rølp

Live og med noen øl innabords er helt sikkert Nagel greit å høre på. På plate faller det likevel helt gjennom.

Hustyrannen Holm

Brødre kunne på sitt beste blitt lavmælt og storslått, men ender opp som en trøttsom smør på flesk-preget affære.

Intet nytt hip-håp

Mats Dawg blir dessverre bare én av mange i den store massen.


Flere saker fra anmeldelser »

Annonse

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr