Annonse

Rullende og stein

SleepNår: lørdag 5. mai Hvor: Betong, Chateau Neuf

Konsert

Sleep har blitt beskrevet som «det ultimate stonerrockband», har hatt bemerkelsesverdig innflytelse på tungmetallen på 90-tallet og suger deg tilbake i tid ved å hente frem essensen fra alt som er retro.

Det starter høyt. Og der vil det i hvert fall ikke stoppe, for det blir bare høyere og høyere. Men det er sånn det skal være når et skikkelig stonerband ildner opp scenen med tung bass og støyete gitarer, for noe som ser ut som et like tungt konsertlokale med rockefolk representert fra flere generasjoner.
Californiastonerne vet å få sitt publikum i transe. Mesteparten av publikum står og vugger hodene sine forhekset. Som om bass og gitar har infiltrert både ryggvirvel og hjernestamme og all bevegelse er ren refleks. En som er i ferd med å løfte ølen i en drikkevinkel på 90 grader, ombestemmer seg, lar glasset gå på høykant og det renner sakte ned på gulvet.

Både eldre og nyere hits får kjørt seg. Store deler av albumet Holy Mountain får sin gjennomgang, men «høydareen» er uten tvil «Dragonaut», og dessuten «Antarcticans Thawed» som skulle vært med på Dopesmoker - et album med én sammenhengende sang på litt over én time. Og nettopp her ligger essensen i hvor viktige Sleep har vært og fremdeles er: De tør å eksperimentere med musikken sin og gi fullstendig faen. Det var nettopp også det de gjorde på Betong. Jammet i vei. Til en vakt måtte komme og avbryte showet. Det sier sitt, men det er også deres varemerke. Hørte de spilte en femtimers konsert i et annet land, så dette er småtteri.

anmeldelser@universitas.no

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Blodig alvor

Dokumentaren Drone tar for seg et internasjonalt betent tema, og kommer trolig til å skape debatt i Norge, kanskje også utenfor landegrensa.

Naturen som krykke

Henrik Martin Dahlsbakkens første spillefilm kunne vært rørende. Dessverre overbeviser den ikke.

Glemmer gråsoner

Hva er RASISME gir deg noen verktøy til å skille rasistiske ytringer fra ikke-rasistiske. Men boka mangler klarheten til å fungere som en pålitelig guide.

Middelmådig dekadance

Til tross for flere perler og Karin Parks udiskutable talent, faller Apocalypse Pop mellom to stoler.

Nålmodig kunst

Broderiutstillingen Nålens øye stiller spørsmål om kjønn, makt, tid, og tradisjon samtidig som den gir oss en fortelling om broderiets historie - sett fra baksiden.

Muskedundermagi

De tre musketerer på Folketeateret er tre timer med latter og intriger som forsvarer hver krone.

Rytmisk synthromantikk

Ten Love Songs er Susanne Sundførs hittil sterkeste album, og selv om det bare er februar, er det fristende å kalle det årets beste norske.

Det motsatte av juicy

Hvis du ønsker bedre helse og å gå ned et par kilo, kommer du lengre med sunn fornuft enn med Juice detox.

Rødt kort til grønt lys

I en by som Oslo kreves det en imponerende mengde kåtskap og velvilje for å bruke 100 kroner på å tilbringe lørdagen i en svett kjeller, omringet av fulle og lidderlige medstudenter.

Sårt om isolasjon

I Klokken og sengen setter Eline Lund Fjæren ord på tanker få tør å si høyt.


Flere saker fra anmeldelser »