Annonse

Akademika: best på pensum.

Blodfattig blåtime

Blood Red ShoesHva:Konsert Scene:Blå Tid:Tirsdag 17. april

Foto: Flickr Celticblade

Så herlig det må være å kun være to i et band. Kun to som kan gå lei av å turnere, kun to som kan krangle med hverandre. Og når bandet i tillegg består av ei jente og gutt, får du automatisk en White Stripes-referanse i alle anmeldelser. Ikke verst. Du trenger ikke skryte på deg giftemål eller søskenstatus en gang, og gjør du sakene dine ordentlig, får du høre at «lydbildet er massivt til å være kun gitar, trommer og vokal». Blood Red Shoes (BRS), som nevner Pixies, Nirvana og Fugazi som inspirasjonskilder, har alt å vinne.

Brighton-duoen med Laura-Mary Carter på gitar og vokal i front, og Steven Ansell på trommer og vokal, skal ha for å nesten fylle opp Blå på den kinkige konsertdagen tirsdag. Men der Laura-Mary ser ut som hun har tatt noen valium for mye, ser det ut som Steven har tatt store doser sentralstimulerende midler. Det er han som produserer energien på scenen. Laura-Mary trakterer gitaren akkurat like kult som hun gjør på plate, men hun virker litt likegyldig til hele konserten. BRS har et bra live-rykte, men denne konserten er dessverre ingen höjdare, til tross for det tidligere nevnte massive lydbildet.

Klimakset kommer aldri og det er ingen gitar som kastes mot basstrommen slik den har blitt gjort på andre BRS-konserter. Skuffende. Kanskje ligger skylden hos oss i publikummet? Fra scenen ble det påpekt «how quiet you guys are». De spilte på Hove i 2008, og spiller garantert på Slottsfjell, Hove eller Øya igjen. Sjekk dem ut. Tirsdagens konsert er ikke representativ.

hansjskj@universitas.no

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Dyp depperock

Dig Deeper viser med How You Spend Your Days at de er et band å merke seg fremover.

Muligheten av en Øen

Tellemarck er en preapokalyptisk, selvrefererende, sci-fiwesternsatire ført i pennen av prisbelønnet poet.

Universell pensjonsrock

Black Debbaths Universell Riffsynsing blir litt som ei treig hengemyr med berre eit par gode høgdepunkt på vegen.

Gummistrikkfilosofi

Hvis du først skal havne på selvhjelpskjøret kan Hammerkoden være et helt greit sted å starte.

Melankolsk knokkeltygging

Å holde på publikums interesse i nesten tre timer er et ambisiøst prosjekt, men Vi tygger på tidens knokler mestrer kunsten.

Utrolig ordinær

Staying Alive er Charlotte Bloms første langfilm, og med flere premierte kortfilmer bak seg har det vært knyttet høye forventninger til Staying Alive. De innfris ikke.

Flere kokker, mer søl

Psyence Fiction er et band å følge med på, men å gi ut Spy vs Spy som fullt album er fremdeles i overkant ambisiøst av dem.

Labert jammer

Katzenjammers Rockland blir på mange måter bare et blast spøkelse av sitt eget potensial.

Oh my Spidergawd

Trønderrockens ubestridte A-lag viser med Spidergawd II at de fremdeles er best i landet på «no bullshit»-rock.


Flere saker fra anmeldelser »

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.