Annonse

Blodfattig blåtime

Blood Red ShoesHva:Konsert Scene:Blå Tid:Tirsdag 17. april

Foto: Flickr Celticblade

Så herlig det må være å kun være to i et band. Kun to som kan gå lei av å turnere, kun to som kan krangle med hverandre. Og når bandet i tillegg består av ei jente og gutt, får du automatisk en White Stripes-referanse i alle anmeldelser. Ikke verst. Du trenger ikke skryte på deg giftemål eller søskenstatus en gang, og gjør du sakene dine ordentlig, får du høre at «lydbildet er massivt til å være kun gitar, trommer og vokal». Blood Red Shoes (BRS), som nevner Pixies, Nirvana og Fugazi som inspirasjonskilder, har alt å vinne.

Brighton-duoen med Laura-Mary Carter på gitar og vokal i front, og Steven Ansell på trommer og vokal, skal ha for å nesten fylle opp Blå på den kinkige konsertdagen tirsdag. Men der Laura-Mary ser ut som hun har tatt noen valium for mye, ser det ut som Steven har tatt store doser sentralstimulerende midler. Det er han som produserer energien på scenen. Laura-Mary trakterer gitaren akkurat like kult som hun gjør på plate, men hun virker litt likegyldig til hele konserten. BRS har et bra live-rykte, men denne konserten er dessverre ingen höjdare, til tross for det tidligere nevnte massive lydbildet.

Klimakset kommer aldri og det er ingen gitar som kastes mot basstrommen slik den har blitt gjort på andre BRS-konserter. Skuffende. Kanskje ligger skylden hos oss i publikummet? Fra scenen ble det påpekt «how quiet you guys are». De spilte på Hove i 2008, og spiller garantert på Slottsfjell, Hove eller Øya igjen. Sjekk dem ut. Tirsdagens konsert er ikke representativ.

hansjskj@universitas.no

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Blodig alvor

Dokumentaren Drone tar for seg et internasjonalt betent tema, og kommer trolig til å skape debatt i Norge, kanskje også utenfor landegrensa.

Naturen som krykke

Henrik Martin Dahlsbakkens første spillefilm kunne vært rørende. Dessverre overbeviser den ikke.

Middelmådig dekadance

Til tross for flere perler og Karin Parks udiskutable talent, faller Apocalypse Pop mellom to stoler.

Nålmodig kunst

Broderiutstillingen Nålens øye stiller spørsmål om kjønn, makt, tid, og tradisjon samtidig som den gir oss en fortelling om broderiets historie - sett fra baksiden.

Muskedundermagi

De tre musketerer på Folketeateret er tre timer med latter og intriger som forsvarer hver krone.

Rytmisk synthromantikk

Ten Love Songs er Susanne Sundførs hittil sterkeste album, og selv om det bare er februar, er det fristende å kalle det årets beste norske.

Det motsatte av juicy

Hvis du ønsker bedre helse og å gå ned et par kilo, kommer du lengre med sunn fornuft enn med Juice detox.

Rødt kort til grønt lys

I en by som Oslo kreves det en imponerende mengde kåtskap og velvilje for å bruke 100 kroner på å tilbringe lørdagen i en svett kjeller, omringet av fulle og lidderlige medstudenter.

Sårt om isolasjon

I Klokken og sengen setter Eline Lund Fjæren ord på tanker få tør å si høyt.

Like barn leker best

Norsk stjernelag snur Munchmuseet på hodet.


Flere saker fra anmeldelser »