Annonse

Blotta for spenning

Det Krokete SporetAv: Max Estes Forlag: Jippi forlag

Tegneserie

Som avslutning på sin «krokete» trilogi har norsk-amerikanske Max Estes nå tegnet Det krokete sporet, et krimplott fortalt gjennom minimalistiske tegninger.

Det første problemet kommer tidlig til syne. Fortellingen er lite krokete – rettere sagt, den er «rett fram» og skuffende lite kompleks. Boken tar for seg tre personer og en diamant ombord på et tog. Parallelt møter vi en bjørnebinne og hennes unge på vandring i samme landskap som toget tøffer gjennom. Toget og bjørnene får et ublidt møte, og spenningen ligger i hvem ombord på toget som holder diamanten og hvem som blir offer for bjørnens vrede.

Alt blir fortalt gjennom det som ligner skisser til filmscener, bare mindre effektivt fortalt. For eksempel bruker Estes nesten to hele sider på å illustrere at toget kjører fremover. Tegningene er for banale til å sette leseren i en ekstraordinær stemning, og alt blir kjedelig før det blir spennende. Greit at det skal være en lett tilgjengelig historie, uten komplekse karakterer eller skjulte hemmeligheter eller ledetråder, men når serien gir oss et krimplott, forventer vi engasjerende spenning. Det klarer ikke Estes’ tegninger i denne boken å gi leseren.

Tittingen (serien inneholder ingen dialog) er generelt lite utfordrende. Å se gjennom blekka (som forøvrig koster 130 kroner) tar fem minutter, og du trenger neppe å åpne den igjen. Mulig en og annen bleiekrabat finner boken spennende, men ingen over barnehagealder blir engasjert av plottet eller tegningene i Det krokete sporet.

arews@universitas.no

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Blodig alvor

Dokumentaren Drone tar for seg et internasjonalt betent tema, og kommer trolig til å skape debatt i Norge, kanskje også utenfor landegrensa.

Naturen som krykke

Henrik Martin Dahlsbakkens første spillefilm kunne vært rørende. Dessverre overbeviser den ikke.

Middelmådig dekadance

Til tross for flere perler og Karin Parks udiskutable talent, faller Apocalypse Pop mellom to stoler.

Nålmodig kunst

Broderiutstillingen Nålens øye stiller spørsmål om kjønn, makt, tid, og tradisjon samtidig som den gir oss en fortelling om broderiets historie - sett fra baksiden.

Muskedundermagi

De tre musketerer på Folketeateret er tre timer med latter og intriger som forsvarer hver krone.

Rytmisk synthromantikk

Ten Love Songs er Susanne Sundførs hittil sterkeste album, og selv om det bare er februar, er det fristende å kalle det årets beste norske.

Det motsatte av juicy

Hvis du ønsker bedre helse og å gå ned et par kilo, kommer du lengre med sunn fornuft enn med Juice detox.

Rødt kort til grønt lys

I en by som Oslo kreves det en imponerende mengde kåtskap og velvilje for å bruke 100 kroner på å tilbringe lørdagen i en svett kjeller, omringet av fulle og lidderlige medstudenter.

Sårt om isolasjon

I Klokken og sengen setter Eline Lund Fjæren ord på tanker få tør å si høyt.

Like barn leker best

Norsk stjernelag snur Munchmuseet på hodet.


Flere saker fra anmeldelser »