Står løpet fullt ut

Plate
Plate

Det går lenge mellom hver gang det slippes en solid, norsk progplate. Sjangeren med brå overganger, kompleks rytmikk og uforutsigbare melodier har aldri vært spesielt tilgjengelig. Do You Love Melena greier å bryte denne trenden, og samtidig være tro mot arven fra 1970-tallets progrock.

Do You Love Melenas debutplate er alt det god prog skal være. Bandet låter blodtight og vokalist Herman Steen Eriksen synger så tankene farer hen til band som Led Zeppelin og The Mars Volta. Med smakfulle overganger greier bandet å lage helhetlige komposisjoner ut av låter bestående av minst fem-seks vidt forskjellige deler, uten at det progressive blir påtatt. Hele prosjektet, med gjennomkomponerte og schizofrene låter er utvilsomt pretensiøst, men nettopp dette er befriende. Plata har ingen ironiske stikk, og er helt fri for provoserende musikkhumor. Å lage en gjennomført progplate med den selvtilliten er i seg selv et mesterstykke.

Siden alle fra Madlib til Kanye West brukte fjoråret til å sample gamle progrocklåter, har flinkis-sjangeren hatt en oppsving. I og med at dette antagelig er populærmusikkens mest kompliserte sjanger er det deilig å høre at popkvalitetene til Do You Love Melena kommer fram. I låta «Owl Connection» beveger vokalmelodien seg stadig i uventede retninger, men den har alltid små fengende motiver som gjør at frasene fester seg i øret. Med sin Marathon har Do You Love Melena laget et komplekst rockalbum, kompromissløst i formen, men med lyttervennlig innhold.