Annonse

Står løpet fullt ut

MarathonAv: Do You Love Melena Plateselskap: Melena Records

Plate

Det går lenge mellom hver gang det slippes en solid, norsk progplate. Sjangeren med brå overganger, kompleks rytmikk og uforutsigbare melodier har aldri vært spesielt tilgjengelig. Do You Love Melena greier å bryte denne trenden, og samtidig være tro mot arven fra 1970-tallets progrock.

Do You Love Melenas debutplate er alt det god prog skal være. Bandet låter blodtight og vokalist Herman Steen Eriksen synger så tankene farer hen til band som Led Zeppelin og The Mars Volta. Med smakfulle overganger greier bandet å lage helhetlige komposisjoner ut av låter bestående av minst fem-seks vidt forskjellige deler, uten at det progressive blir påtatt. Hele prosjektet, med gjennomkomponerte og schizofrene låter er utvilsomt pretensiøst, men nettopp dette er befriende. Plata har ingen ironiske stikk, og er helt fri for provoserende musikkhumor. Å lage en gjennomført progplate med den selvtilliten er i seg selv et mesterstykke.

Siden alle fra Madlib til Kanye West brukte fjoråret til å sample gamle progrocklåter, har flinkis-sjangeren hatt en oppsving. I og med at dette antagelig er populærmusikkens mest kompliserte sjanger er det deilig å høre at popkvalitetene til Do You Love Melena kommer fram. I låta «Owl Connection» beveger vokalmelodien seg stadig i uventede retninger, men den har alltid små fengende motiver som gjør at frasene fester seg i øret. Med sin Marathon har Do You Love Melena laget et komplekst rockalbum, kompromissløst i formen, men med lyttervennlig innhold.

bendik.baksaas@universitas.no

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Blodig alvor

Dokumentaren Drone tar for seg et internasjonalt betent tema, og kommer trolig til å skape debatt i Norge, kanskje også utenfor landegrensa.

Naturen som krykke

Henrik Martin Dahlsbakkens første spillefilm kunne vært rørende. Dessverre overbeviser den ikke.

Middelmådig dekadance

Til tross for flere perler og Karin Parks udiskutable talent, faller Apocalypse Pop mellom to stoler.

Nålmodig kunst

Broderiutstillingen Nålens øye stiller spørsmål om kjønn, makt, tid, og tradisjon samtidig som den gir oss en fortelling om broderiets historie - sett fra baksiden.

Muskedundermagi

De tre musketerer på Folketeateret er tre timer med latter og intriger som forsvarer hver krone.

Rytmisk synthromantikk

Ten Love Songs er Susanne Sundførs hittil sterkeste album, og selv om det bare er februar, er det fristende å kalle det årets beste norske.

Det motsatte av juicy

Hvis du ønsker bedre helse og å gå ned et par kilo, kommer du lengre med sunn fornuft enn med Juice detox.

Rødt kort til grønt lys

I en by som Oslo kreves det en imponerende mengde kåtskap og velvilje for å bruke 100 kroner på å tilbringe lørdagen i en svett kjeller, omringet av fulle og lidderlige medstudenter.

Sårt om isolasjon

I Klokken og sengen setter Eline Lund Fjæren ord på tanker få tør å si høyt.

Like barn leker best

Norsk stjernelag snur Munchmuseet på hodet.


Flere saker fra anmeldelser »