OBSKUR: I Natt, regn dras leseren dypt inn i fortvilet tankevirksomhet. Resultatet blir nærmest uleselig. Foto: Siri Ursin

Litterær lobotomi

Natt, RegnAv:Kristin Ribe Forlag:Forlaget Oktober

Kristin Ribe leverer nok en utfordring. Men bør vi ta den på alvor?

Hvorfor skal leseren fordype seg i fortellerens tåketale?

Da jeg-personen var 14 år, forsøkte moren å begå selvmord med piller. Nå, 27 år senere, befinner hun seg i en dyp depresjon, trolig indusert av morens nylige slag og nært forestående død. Hun er besatt av tanken på at moren aldri har elsket henne. Kanskje spontanaborterte moren et barn før hun fikk henne? Kanskje var det dette barnet hun egentlig ville ha?

I Natt, Regn plasseres leseren dypt inne i jeg-personens ufiltrerte og usammenhengende tankevirksomhet. Skillet mellom drøm og virkelighet, tanke og handling er visket ut. Eksistensielle refleksjoner blandes med nærmest psykopatiske teorier om hellige tall og tverrsummer. Teksten er kaotisk, fragmentert og vanskelig å få taket på.

Etter hvert flyttes perspektivet: Vi er i morens tanker. Eller er vi i datterens tanker om morens tanker? De som har lest Ribes forrige roman, Syn, vil gjenkjenne denne sømløst vekslende fortellerstemmen.

Hvem eide vannet før morgen, bokstavelig, bak?

Ribe eksperimenterer ikke med språket, hun lobotomerer det, tømmer det for mening. Hadde ikke forlaget skrevet «Roman» på tittelbladet, kunne boka like gjerne blitt lest som en prosadiktsamling. Med en sjenerøs dose godvilje kan den kryptiske teksten leses som et forsøk på å framstille tanker i sin reneste form, før de blir rasjonalisert og språkliggjort.

Men hvilken motivasjon gir Ribe leseren til å kjempe seg gjennom denne tåken av absurditet? Hvorfor skal vi vise henne godvilje? Hvis noen kommer opp til deg på gata og sier: «En farge fra aldri det samme: Rosa», vil du nok ikke anta at du nettopp hørte noe dypt og meningsfullt. Kanskje er det nettopp dette som er problemet i Natt, Regn, at fortelleren, som den tilfeldige – muligens sinnsforvirrede – personen på gata, mangler autoriteten som trengs for at vi skal ta henne på alvor. Muligens er det ikke engang meningen at vi skal lete etter mening. I så fall: Hvorfor skal leseren fordype seg i fortellerens tåketale?

Kunst som er vanskelig å forstå, er også vanskelig å kritisere. Det går ikke an å beskylde Ribe for å skrive kryptisk bare for å gi teksten et skinn av dybde. Men den jevne leser, undertegnede inkludert, vil ha problemer med å skjønne hvorfor vi skal bruke tid på litteraturen hennes.

peder.stabell@universitas.no

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Tvungen tungsindighet

Diktsamlinga Postmodern Times prøver litt for hardt å skildre en tungsindig og alvorspreget verden, med et resultat som blir i overkant fjernt og ubegripelig.

Oppbrukt nyskaping

Flere av danseprestasjonene er nydelige, men Rotating Nora, etter Ibsens Et dukkehjem, krever for mye av sitt publikum.

Best på teater

Liv Ullmann har i praksis filmet et teaterstykke, ikke regissert en film, mener vår anmelder om Frøken Julie.

Kunstens zeitgeist

Mange av kunstnerne på årets Høstutstilling lykkes med deres felles mål: å fremprovosere uante følelser hos tilskueren og å gjenspeile trekk ved vårt samtidige samfunn.

Studenten blir læremester

robins guide til obligasjonsretten egner seg best som introduksjonslitteratur eller til repetisjon før eksamen, men til det formålet er den derimot veldig god.

Humortraverne tryner

Jakten på Belsusconi er et klønete og halvhjertet forsøk på å lage glad-voldelig moro innenfor rammen av en småskitten kuskebransje, mener vår anmelder.

Nordmann, legg skiene vekk!

Gammelt betyr ikke kjedelig. Knut Ødegård har skrevet en bred og tilgjengelig bok om antikken i Europa.

Dikt som står seg

Thea Trøen Bjertnes har noe på hjertet, og derfor gjør diktsamlingen Vi står her genuint inntrykk.

Nesten utenomjordisk

På sin siste plate skaper Moon Relay noe rart og annerledes, som likevel er lett å like.

Et langt gjesp

Forestillingen HEX UBU var for så vidt absurd, men først og fremst dørgende kjedelig og intetsigende.


Flere saker fra anmeldelser »

Annonse

evalueringsportalen

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.