Annonse

OBSKUR: I Natt, regn dras leseren dypt inn i fortvilet tankevirksomhet. Resultatet blir nærmest uleselig. Foto: Siri Ursin

Litterær lobotomi

Natt, RegnAv:Kristin Ribe Forlag:Forlaget Oktober

Kristin Ribe leverer nok en utfordring. Men bør vi ta den på alvor?

Hvorfor skal leseren fordype seg i fortellerens tåketale?

Da jeg-personen var 14 år, forsøkte moren å begå selvmord med piller. Nå, 27 år senere, befinner hun seg i en dyp depresjon, trolig indusert av morens nylige slag og nært forestående død. Hun er besatt av tanken på at moren aldri har elsket henne. Kanskje spontanaborterte moren et barn før hun fikk henne? Kanskje var det dette barnet hun egentlig ville ha?

I Natt, Regn plasseres leseren dypt inne i jeg-personens ufiltrerte og usammenhengende tankevirksomhet. Skillet mellom drøm og virkelighet, tanke og handling er visket ut. Eksistensielle refleksjoner blandes med nærmest psykopatiske teorier om hellige tall og tverrsummer. Teksten er kaotisk, fragmentert og vanskelig å få taket på.

Etter hvert flyttes perspektivet: Vi er i morens tanker. Eller er vi i datterens tanker om morens tanker? De som har lest Ribes forrige roman, Syn, vil gjenkjenne denne sømløst vekslende fortellerstemmen.

Hvem eide vannet før morgen, bokstavelig, bak?

Ribe eksperimenterer ikke med språket, hun lobotomerer det, tømmer det for mening. Hadde ikke forlaget skrevet «Roman» på tittelbladet, kunne boka like gjerne blitt lest som en prosadiktsamling. Med en sjenerøs dose godvilje kan den kryptiske teksten leses som et forsøk på å framstille tanker i sin reneste form, før de blir rasjonalisert og språkliggjort.

Men hvilken motivasjon gir Ribe leseren til å kjempe seg gjennom denne tåken av absurditet? Hvorfor skal vi vise henne godvilje? Hvis noen kommer opp til deg på gata og sier: «En farge fra aldri det samme: Rosa», vil du nok ikke anta at du nettopp hørte noe dypt og meningsfullt. Kanskje er det nettopp dette som er problemet i Natt, Regn, at fortelleren, som den tilfeldige – muligens sinnsforvirrede – personen på gata, mangler autoriteten som trengs for at vi skal ta henne på alvor. Muligens er det ikke engang meningen at vi skal lete etter mening. I så fall: Hvorfor skal leseren fordype seg i fortellerens tåketale?

Kunst som er vanskelig å forstå, er også vanskelig å kritisere. Det går ikke an å beskylde Ribe for å skrive kryptisk bare for å gi teksten et skinn av dybde. Men den jevne leser, undertegnede inkludert, vil ha problemer med å skjønne hvorfor vi skal bruke tid på litteraturen hennes.

peder.stabell@universitas.no

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Vitenskapelig beredskap

Hva skal vi med humaniora? gir deg ikke et spesifikt svar på akkurat det, men den presenterer ideen om at humaniora er vitenskapens beredskap.

Ironifri campinghumor

Det er på mange måter en takknemlig jobb å basere en musikal på musikken til Ole Ivars. Men kanskje blir det litt for enkelt i lengden

La meg være ung

Alle klisjeer og innsigelser til tross, Natt til 17. er en solid ungdomsfilm

Hippiedrøm om kjærlighet

Det skjer alltid noe nytt i de korte og tilgjengelige låtene på The Switchs nyeste album.

Perler for svin

Jonas Alaska bød på sinnsro og melankoli, men publikum var sultne på pils og festivalstemning.

Palestinsk thriller-drama på sitt beste

Omar lærer deg ikke noe nytt om Israel-Palestina-konflikten, men filmen påminner, engasjerer og viser hvordan en reell hverdag kan se ut.

Kjærlighet på Smirnoff Ice

Maria lurer på om typen er utro, og om faren er glad i henne. I Elsk meg leter vi etter hennes og vår generasjons bekreftelse på at vi er gode nok.

OK Pop

AqPop er kanskje Norges dølleste bandnavn, men på Fight vs Ride skårer de høyt på intensitet og inderlighet.

Ibsen gjenoppstår i en kjeller på Grünerløkka:

Særegen svanesang

Man har kanskje ikke bevitnet et teatralsk mirakel når man har sett Svanhild, men Grusomhetens Teater har likevel skapt noe unikt.


Flere saker fra anmeldelser »

Annonse

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr