Annonse

Lynraskt internett!
Enkel og billig tv-løsning

OBSKUR: I Natt, regn dras leseren dypt inn i fortvilet tankevirksomhet. Resultatet blir nærmest uleselig. Foto: Siri Ursin

Litterær lobotomi

Natt, RegnAv:Kristin Ribe Forlag:Forlaget Oktober

Kristin Ribe leverer nok en utfordring. Men bør vi ta den på alvor?

Hvorfor skal leseren fordype seg i fortellerens tåketale?

Da jeg-personen var 14 år, forsøkte moren å begå selvmord med piller. Nå, 27 år senere, befinner hun seg i en dyp depresjon, trolig indusert av morens nylige slag og nært forestående død. Hun er besatt av tanken på at moren aldri har elsket henne. Kanskje spontanaborterte moren et barn før hun fikk henne? Kanskje var det dette barnet hun egentlig ville ha?

I Natt, Regn plasseres leseren dypt inne i jeg-personens ufiltrerte og usammenhengende tankevirksomhet. Skillet mellom drøm og virkelighet, tanke og handling er visket ut. Eksistensielle refleksjoner blandes med nærmest psykopatiske teorier om hellige tall og tverrsummer. Teksten er kaotisk, fragmentert og vanskelig å få taket på.

Etter hvert flyttes perspektivet: Vi er i morens tanker. Eller er vi i datterens tanker om morens tanker? De som har lest Ribes forrige roman, Syn, vil gjenkjenne denne sømløst vekslende fortellerstemmen.

Hvem eide vannet før morgen, bokstavelig, bak?

Ribe eksperimenterer ikke med språket, hun lobotomerer det, tømmer det for mening. Hadde ikke forlaget skrevet «Roman» på tittelbladet, kunne boka like gjerne blitt lest som en prosadiktsamling. Med en sjenerøs dose godvilje kan den kryptiske teksten leses som et forsøk på å framstille tanker i sin reneste form, før de blir rasjonalisert og språkliggjort.

Men hvilken motivasjon gir Ribe leseren til å kjempe seg gjennom denne tåken av absurditet? Hvorfor skal vi vise henne godvilje? Hvis noen kommer opp til deg på gata og sier: «En farge fra aldri det samme: Rosa», vil du nok ikke anta at du nettopp hørte noe dypt og meningsfullt. Kanskje er det nettopp dette som er problemet i Natt, Regn, at fortelleren, som den tilfeldige – muligens sinnsforvirrede – personen på gata, mangler autoriteten som trengs for at vi skal ta henne på alvor. Muligens er det ikke engang meningen at vi skal lete etter mening. I så fall: Hvorfor skal leseren fordype seg i fortellerens tåketale?

Kunst som er vanskelig å forstå, er også vanskelig å kritisere. Det går ikke an å beskylde Ribe for å skrive kryptisk bare for å gi teksten et skinn av dybde. Men den jevne leser, undertegnede inkludert, vil ha problemer med å skjønne hvorfor vi skal bruke tid på litteraturen hennes.

peder.stabell@universitas.no

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Fargefest for folk flest

«Color Me Rad» lar deg være barn igjen i fem kilometer i strekk.

Halvgjort med tommel opp

På plata Åtte minutter fra solen fremstår Evig Din For Alltid som en kompisgjeng med løs snipp og lav terskel for å gi hverandre tommel opp. Det gir dem ingen plass i evigheten denne gang.

Fra morsmelk til minneord

Grytten kan hvis han vil, og det hadde vært spennende å se hva resultatet kunne ha blitt hvis han bare hadde villet litt mer enn i Vente på fuglen.

En liten beat av ingenting

I løpet av de to timene Beatles bruker på å rulle over kinolerretet, er det virkelig ingenting som vitner om at historien om hovedperson Kim Karlsen og vennene hans fra Vestheim skole har beveget et eneste sinn i den opprinnelige fortellingen.

Spjærede formidlingsbukser

Thomas Piketty forklart en god innføring, men omvender ingen humanfaglige sjeler til økonomidisiplenes harde tallverden, og er ingen «Piketty for dummies».

Faddersnadder i festrus

Det er ingen grunn til å takke nei når Studentersamfundet inviterer. De kan semesterstartfest.

Først meg selv, og så meg selv

Regissør Mørk-Eidem minner oss på at vi har en egoistisk løgnhals begravet i vår nyrike folkesjel. Moderne fenomener som buttplugs og terrorisme gjør det overspilte kult.

Stormannsgal hverdagslighet

At Boyhood er en film man må se, sier mest om hvor enestående prosjektet er og hvor enorm visjonen bak må ha vært.

Improvoserende dårlig

Det Andre Teatret spiller de andre teatrene minner aller mest om en middels god skolerevy. Tag-linen deres, «nesten som på ordentlig teater, bare litt morsommere,» innfris ikke.

Øyen på Tøyen

Universitas sendte et team hardbarkede festivalveteraner for å ta temperaturen på Øyas nye konsept i Tøyenparken. Lever festivalen opp til all hipsterhypen?


Flere saker fra anmeldelser »

Annonse

evalueringsportalen

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.