OBSKUR: I Natt, regn dras leseren dypt inn i fortvilet tankevirksomhet. Resultatet blir nærmest uleselig. Foto: Siri Ursin

Litterær lobotomi

Natt, RegnAv:Kristin Ribe Forlag:Forlaget Oktober

Kristin Ribe leverer nok en utfordring. Men bør vi ta den på alvor?

Hvorfor skal leseren fordype seg i fortellerens tåketale?

Da jeg-personen var 14 år, forsøkte moren å begå selvmord med piller. Nå, 27 år senere, befinner hun seg i en dyp depresjon, trolig indusert av morens nylige slag og nært forestående død. Hun er besatt av tanken på at moren aldri har elsket henne. Kanskje spontanaborterte moren et barn før hun fikk henne? Kanskje var det dette barnet hun egentlig ville ha?

I Natt, Regn plasseres leseren dypt inne i jeg-personens ufiltrerte og usammenhengende tankevirksomhet. Skillet mellom drøm og virkelighet, tanke og handling er visket ut. Eksistensielle refleksjoner blandes med nærmest psykopatiske teorier om hellige tall og tverrsummer. Teksten er kaotisk, fragmentert og vanskelig å få taket på.

Etter hvert flyttes perspektivet: Vi er i morens tanker. Eller er vi i datterens tanker om morens tanker? De som har lest Ribes forrige roman, Syn, vil gjenkjenne denne sømløst vekslende fortellerstemmen.

Hvem eide vannet før morgen, bokstavelig, bak?

Ribe eksperimenterer ikke med språket, hun lobotomerer det, tømmer det for mening. Hadde ikke forlaget skrevet «Roman» på tittelbladet, kunne boka like gjerne blitt lest som en prosadiktsamling. Med en sjenerøs dose godvilje kan den kryptiske teksten leses som et forsøk på å framstille tanker i sin reneste form, før de blir rasjonalisert og språkliggjort.

Men hvilken motivasjon gir Ribe leseren til å kjempe seg gjennom denne tåken av absurditet? Hvorfor skal vi vise henne godvilje? Hvis noen kommer opp til deg på gata og sier: «En farge fra aldri det samme: Rosa», vil du nok ikke anta at du nettopp hørte noe dypt og meningsfullt. Kanskje er det nettopp dette som er problemet i Natt, Regn, at fortelleren, som den tilfeldige – muligens sinnsforvirrede – personen på gata, mangler autoriteten som trengs for at vi skal ta henne på alvor. Muligens er det ikke engang meningen at vi skal lete etter mening. I så fall: Hvorfor skal leseren fordype seg i fortellerens tåketale?

Kunst som er vanskelig å forstå, er også vanskelig å kritisere. Det går ikke an å beskylde Ribe for å skrive kryptisk bare for å gi teksten et skinn av dybde. Men den jevne leser, undertegnede inkludert, vil ha problemer med å skjønne hvorfor vi skal bruke tid på litteraturen hennes.

peder.stabell@universitas.no

Annonse

Debattmøte

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Metallurgi for de innvidde

Nyanser av svart – Historien om norsk Black Metal er ingen innføringsbok for de som er litt nysgjerrige, men heller et forklarende dypdykk for de som allerede er fortrolige med svartmetallen.

Bommer på blinken

Glittertind lykkes til dels med hamskiftet sitt, men det er ikke alltid man bør tukle med suksessoppskrifter.

Fint, men ikke et funn

Torget holder absolutt mål som kafé– eller parklektyre, men har litt å gå på som litterær opptur.

Galskapens motell

Blue Motell på Black Box Teater preges av en galskap man kan være glad for å ha opplevd, men aldri kommer til å oppsøke igjen.

Støvete lydbilde

Med et støvete lydbilde, klarer Støv allikevel å skinne med sitt indiealbum Støv.

Påfyll til lunsjpraten

Den store psykologiboka egner seg best som lett lesestoff sammen med morgenkaffen. Med mindre man er spesielt interessert er det vanskelig å anbefale å lese den fra perm til perm.

Ung, heit gateflamme

Urørtvinner Arif platedebuterer med en beinhard, sjelfull og dansbar hitkavalkade.

Utsøkt sparsommelighet

Ingenting skjedde av Inger Wold Lund er en strålende debut.

Yrkesstolthet i rapportformat

Det er enklere å begynne å spekulere i den pågående sakens omstendigheter enn å la seg rive med av Eirik Jensens På innsida. Historien om mitt politiliv.

Dødsdans uten glans

Til tross for at Ingar Johnsruds debutroman er en god gammeldags pageturner, mangler plotet troverdighet.


Flere saker fra anmeldelser »

Annonse

Konserter på Norges Musikkh&oring;gskole.

Annonse

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr