«Der krysset vi nødrimegrensen», rapper bergenske Spetakkel i et sjeldent øyeblikk av selvinnsikt. Å rappe er faktisk mer enn å snakke på rim. Om du ikke har noe å melde, bør du i det minste gjøre pisspreiket interessant. Men på gruppas andrealbum faller svada–meldingene og nødrimene tettere enn bergensregnet. Eller for å sitere Akeron på «Rett vare»: «Du ligger langflat/det starter med pangstart/helt klart/sone klart/ingen tomprat/Ok kanskje tomprat/men ingen dum prat».

Bedre blir det ikke når Spetakkel går fra bergenspatriotisme og battle–rhymes, til politisk korrekt samfunnskritikk på «Samfunnsfag». Kjærlighetslåta «Ingenting er som det real thing», er også en temmelig flau affære: «Hvorfor lese bok på bibliotek når eg kan eie/du er ynglingsboken min og deg vil eg gjerne pleie».

Det er synd med disse tekstene, når så mye annet på plata klaffer. TomTom har en stødig hånd over produksjonen, og gir oss melodiøse westcoast–inspirerte synthbeats for klubber så vel som sene nachspiel. Det er nok av catchy refrenger her, og gutta flower jo bra, skjønt det alt for ofte går på bekostning av innholdet.

Slaglinjelaget er sikkert et helt fint album for de som hører på rap uten å bry seg om tekstene. Men er det virkelig noen som gjør det?