Annonse

Skrudd blinkskudd

RestlessRegi:Gus Van Sant Med:Mia Wasikowska, Henry Hopper, m.fl.
Tid:1 t 31 min

Foto: Filmfest Oslo

Hvordan takle møtet med den første kjærligheten – når ditt nyfunne livslys lever på lånt tid? Restless forteller to raringers «nesten-voksen-men-ikke-helt»-historie.
Einstøingen Enoch har nok «issues» til å fylle en fullverdig Dostojevskij, hvilket han forsøker å døyve på sitt vis. Han snoker rundt i begravelser på fritida, og spiller ellers brettspillet Battlefield med en imaginær japansk kamikazesoldat. Hans ensomme verden blir snudd på hodet når han møter Annabelle, en kreftsyk fugleentusiast med døden luskende rundt neste sving.

De to tenåringene filmen kretser om, er så eksentriske at det lett kunne bikket over i det latterlige. Likevel sitter samtlige i salen og sipper beskjemmet når rulleteksten ramler ned.
Van Sant bygger opp forholdet mellom de to kloss for kloss, mens de vaklende forsøker å løse livet og dødens mysterier på sin tidvis morbide, men befriende naive måte. Filmingen følger samspillet deres tett, gjennom nærbilder av blikk, samtaler og oppdagelsesferder.
Tilnærmingen er undrende og nærmest treg, men fenger. For på tross av tunge temaer, bikker ikke Restless over i det seige og pompøse. Det er takket være Henry Hopper og Mia Wasikowska, som spiller nysgjerrig fortapte i hverandre på overbevisende, keitete vis. De tar oss med inn i en intim verden som bare kan deles mellom to. Vi sitter der med sommerfugler i magen og klump i halsen om hverandre, uten å føle oss som kikkere. Du skal være bra stiv i maska for ikke å la deg rive med av deres kamp mot klokka, og for kjærligheten.

agneskl@universitas.no

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Blodig alvor

Dokumentaren Drone tar for seg et internasjonalt betent tema, og kommer trolig til å skape debatt i Norge, kanskje også utenfor landegrensa.

Naturen som krykke

Henrik Martin Dahlsbakkens første spillefilm kunne vært rørende. Dessverre overbeviser den ikke.

Middelmådig dekadance

Til tross for flere perler og Karin Parks udiskutable talent, faller Apocalypse Pop mellom to stoler.

Nålmodig kunst

Broderiutstillingen Nålens øye stiller spørsmål om kjønn, makt, tid, og tradisjon samtidig som den gir oss en fortelling om broderiets historie - sett fra baksiden.

Muskedundermagi

De tre musketerer på Folketeateret er tre timer med latter og intriger som forsvarer hver krone.

Rytmisk synthromantikk

Ten Love Songs er Susanne Sundførs hittil sterkeste album, og selv om det bare er februar, er det fristende å kalle det årets beste norske.

Det motsatte av juicy

Hvis du ønsker bedre helse og å gå ned et par kilo, kommer du lengre med sunn fornuft enn med Juice detox.

Rødt kort til grønt lys

I en by som Oslo kreves det en imponerende mengde kåtskap og velvilje for å bruke 100 kroner på å tilbringe lørdagen i en svett kjeller, omringet av fulle og lidderlige medstudenter.

Sårt om isolasjon

I Klokken og sengen setter Eline Lund Fjæren ord på tanker få tør å si høyt.

Like barn leker best

Norsk stjernelag snur Munchmuseet på hodet.


Flere saker fra anmeldelser »