Fornedret og eksponert

Skøytebanen i spikersuppa er som et speil av alt som er galt med samfunnet vårt. Overbefolkning, usmakelig musikk, rusmisbruk og rasisme er alle godt representerte elementer. For å ta det siste først. Hvorfor er det, blant omtrent 200 fritidsskøyteløpere, ikke én eneste person med niqab? Typisk kommunen å nekte folk å bruke religiøse plagg på skøytebanen.

Videre lider de fleste skøyteløperne av et alvorlig rusmisbruk. Disse menneskene kan deles opp i to grupper. Den første består av både ungdommer og barnefamilier som tryner rundt og ler høyt av ting som ikke er morsomt. At de samme menneskene ukritisk aksepterer den uforsvarlig høye partymusikken, er et tydelig tegn på at de er fulle. Alle som en. Den andre gruppen av rusa mennesker er de som åpenbart bruker prestasjonsfremmende midler. Enkelte av løperne i klassiske skøyter, det vil si smalere og lavere enn hockeyskøytene, går så raskt at man umiddelbart forstår at de har jukset.

Ord blir fattige når man skal skildre skøytebanens soundtrack. Det finnes mye ondt i musikkbransjen, og det er mange klar over. Hvor mye ondt som faktisk finnes der, er du ikke klar over før du har tilbrakt en halvtime i Spikersuppa. Hard 00-talls rave og softere Lady Gaga-inspirert synthpop er musikalske holdepunkter. Anlegget spiller av disse slagerne på et helseskadelig høyt volum og med altfor mye diskant. Det hjelper heller ikke at musikken i hovedsak er i laveste mp3-kvalitet, noe som låter ufyselig på et større anlegg. Om det var ironisk eller ikke da Smiths-låta «Panic» litt uventet dukket opp i spillelista, vet jeg ikke.

Når det gjelder selve skøytingen var det selvfølgelig en meningsløs aktivitet. Å falle på hard is er ikke så givende som det høres ut. Hadde man enda gjort det isolert fra andre mennesker, kunne det kanskje hatt verdi som en helt ålreit forelesning om livets knallharde skole. Men på skøytebanen i spikersuppa blir selv den mest avbalanserte persons fornedrelser eksponert for turistene som går, veldig sakte, opp Karl Johan.