2012-02-01

Angelica´s Elegy er enda et tilskudd til det som nesten må kalles Trondheimsbølgen. De er trygt plassert i miljøet rundt plateselskapet Riot Factory, og ble i 2011 ukas urørt med låta «Hazy Days of Yesteryear».

Inspirert av Bylarm skal alle konsertene på Midt-Norges bransjetreff Trondheim Calling vare i 30 minutter. Innen timeglasset har rent ut har Angelica´s Elegy greid å overbevise den etter hvert fullsatte storsalen på byscenen. De spiller musikk i krysningspunktet mellom shoegaze og poprock. En interessant besetning, med både keyboard og orgel på scenen, gjør at bandet skiller seg ut fra mylderet i denne sjangeren. Noe av det mest fascinerende med konserten er hvordan el-bassen og basspedalene til organisten stadig bytter på å være det sentrale bassinstrumentet. Dette er et viktig element som gjør at de ellers noe ensformige låtene likevel blir varierte.

Trommisen spiller konsekvent på ridecymbalen gjennom hele konserten. Sammen med en åpent spilt fuzzgitar og pumping i både elbass og orgel, skaper dette et lydbilde hvor alle instrumentene er integrert, og tidvis vanskelig å skille ut. Veldig mektig blir det da når den karakteristiske vokalen blir en tydelig kontrast med sine lange og klare meloditoner.

Blant mange gode ingredienser er likevel konsertens utvilsomme høydepunkt et par skamløse temposkifter. Dette er ganske atypisk for sjangeren, men fungerer desto bedre. På tegn fra trommisen drar bandet plutselig en låt godt ned i tempo, og resultatet blir seig og tung shoegaze.

Bendik Baksaas