2012-01-25

Bak Brooklynbaserte Racing Heart skjuler det seg en nordmann. Mathias Tjønn heter mannen som serverer mat for hjertet i form av varm og lun pop/folk.

Med koring som lar tankene vandre tilbake til sekstitallet, mye akustisk gitar og ellers et rufsete og organisk uttrykk, er Racings Hearts debut et stilsikkert album. Det er konsekvent flerstemt vokal gjennom hele plata, og motivene i både gitar og vokal innehar en viss originalitet. Styrken ligger imidlertid i detaljene, som i godbiten «Photos» der et rhodes el-piano med overdrive og verdens feiteste skarptromme bærer hele låta. Melodien er ordinær, men produksjonen og vokalharmoniene gjør låta fantastisk.

Store deler av plata består av kassegitarlåter i seint tempo, uten noe særlig perkusjon, men rikelig stryk og blås. Platas svakhet er nok at den tidvis kan oppleves som spekulativt koselig. Etter tredje rolige gitarlåt blir man lei. Men så er det også dette som må til for å skape platas høydepunkt. Som en kontrast til singer/songwriter-paraden kommer plutselig en grom synthbass inn i lydbildet, og Racing Heart presenterer oss for «Emma», en uforutsett og unik perle. Med hardt komprimerte trommer har låta utvilsomt et visst hip-hop-preg. Melodien forandrer stadig tonalitet, og denne uventede variasjonen gjør at hele låta får et mørkt og paranoid uttrykk.

I sin helhet er ikke plata sterk nok til å bli stående som noen klassiker. Tjønn vil gjerne ta oss med tilbake i tid, men det er først i unntakene han virkelig er fengslende.

Bendik Baksaas