Mikael er nitten år, fersk student og nytt medlem av en ungdomsfraksjon som har som mål å legalisere cannabis i Norge. Mikael blir et ivrig medlem av gruppen selv om han aldri har prøvd stoffet. Det glødende engasjementet er ikke iveren etter å gjøre ganja legalt, det skyldes derimot den uhyre vakre fraksjonslederen Kaja. Sammen med teologistudenten og lystløgneren Edward gjør de alt de kan for at hun skal gjengjelde Mikaels følelser. Og de viker ikke unna noe, selv ikke god gammeldags geriljastrategi signert Che Guevara

Dette er bare en liten del av Rune Berglunds første roman Geriljaliv. Den noe bittersøte kjærlighetsfortellingen er så godt beskrevet og tar det å være nitten år og forelsket så på kornet at leseren ikke kan annet enn å lene seg tilbake og nyte hver setning. I tillegg er Geriljaliv en fortelling om ensomhet, sorg, livet, døden og alle de andre eksistensielle spørsmålene som svirrer rundt i hodet på en nitten år gammel student. Og det er mye. Veldig ofte er dette morsom lesning, men det er aldri lett å være tenåring, og innimellom humoren er det også mye sorg.

Bergslund besitter evnene til å fange en stemning og en epoke og gjøre det hele svært levende for leseren. Ved hjelp av tidsriktige popkulturelle referanser, som musikk og film, stedsnavn og områder legger han til rette for et godt beskrevet Oslo anno 1998. Særlig underholdende er det om leseren selv har bakgrunn fra Oslo, men det er naturligvis ikke nødvendig for å gjøre boken til en svært underholdende leseropplevelse.