Gitarbasert pop-rock fra Bodø og Norges nye elektrostjerneskudd står på plakaten når U1 arrangerer siste kjellerkonsert før jul. Det er et stort sprik mellom sjangrene Cold Mailman og Sandra Kolstad opererer i. Den samme avstanden gjelder dessverre også den musikalske kvaliteten.

Dobbeltkonserten åpnes av pop-rockerne i Cold Mailman, som gjennomfører en konsert lidende under to graverende mangler. For det første så er låtene rett og slett ikke fengende. Vokalmelodiene er intetsigende, og virker nærmest improvisert fram. For det andre er fraværet av talent hos vokalisten påfallende. Det finnes en grense for hvor surt man kan synge og slippe unna med det. Det hjelper heller ikke at låtene er uegnet for vokalistens stemmeleie. Resten av bandet er solid nok, men låtene er for kjedelige til at de får vist seg ordentlig fram.

Sandra Kolstad er heldigvis mer interessant. Hun spiller dansbar elektropop på en synth, noen midi-keyboard og en mac. Hun synger med en dramatisk og bærende stemme, og virker inspirert av Karin Dreijer fra The Knife. Lydbildet består utelukkende av digitale synther og elektroniske trommelyder, med Kolstads stemme som eneste organiske element. Musikken er hard, mørk og statisk, og det fenger. Sceneshowet ville raskt vært hevet med mer enn én musiker på scenen, men Kolstad gjør et tappert og vellykket forsøk. Settet hennes varer ikke mye mer enn 30 minutter, men hun gir seg på topp, og forlater et publikum som er sultne på mer.