Annonse

annonser i Universitas

STEMMERETT: Vokalist Ine Hoems stemme bærer både gjennom røffe rockerefreng, og løfter de fåtallige balladene til et høyt nivå.

Tuba for tre

PelboScene: Blå

Når: Fredag 21. oktober

Med en klokkeklar englestemme, en dansende tubaist og et tordenvær på trommer er Pelbo en eksplosiv konsertopplevelse.

«Med sin utradisjonelle besetning, på vokal, tuba og trommer, er Pelbo et annerledes rockeband.»

For sin debutplate Pelbo ble bandet nominert til spellemannsprisen i 2010. Trondheimsgruppa fulgte opp med tung turnering i både inn og utland. Med nærmere hundre konserter på samvittigheten de siste årene har bandet gjort seg beryktet som en scenevant og hardtslående rocketrio.

Allerede med sin utradisjonelle besetning, på vokal, tuba og trommer, er Pelbo et annerledes rockeband. I motsetning til tubatriokolleger Chili Vanilla og Møll, har Pelbo mer rock og mindre jazz i seg. Det enkle og rå rockeuttrykket er godt etablert, samtidig som de blander inn smakfulle mengder av elementer fra pop, punk og prog.

Det kompromissløst harde i musikken kommer også til syne i bandets sceneopptreden. Det er uvant, men fascinerende, å se en tubaist stå ytterst på scenekanten og svinge det enorme instrumentet taktfast til en drivende trommegroove. Bak trommene, stort sett innhylla i røyk, sitter Trond Bersu og hamrer løs. Hardt, men nådeløst presist. Legg til en vokalist som spiller synth, klokkespill og tamburin, og du har en trio som greier å fylle en scene.

Der det ikke er vokal, greier trommer og tuba å veie opp og opprettholde balansen i lydbildet. Tross den beskjedne besetningen låter bandet aldri tynt. Vokalist Ine Kristine Hoem spiller synth samtidig som hun looper sin egen stemme og synger tostemt over den. Tubaist Kristoffer Lo bruker også en rekke elektroniske effekter til å eksperimentere med sin egen lyd. De to utforsker, gjennom hele konserten, begrensingene for de to organiske instrumentene: tubaen og menneskestemmen.

Fredagens konsert var slippfest for bandets nye plate Days of Transcendence. De nye låtene har mindre jazz i seg enn før. Melodiene er stort sett ganske stiltypiske pop/rock, og det er heller lydbildet som gjør at bandet skiller seg ut fra annen musikk i disse sjangrene.

Bandet gjør en oppvisning i særpreget rock, holder et høyt energisk nivå, samtidig som de har det nødvendige dynamiske krydderet. Det nye materiale gir et godt førsteinntrykk, og det er ikke umulig at Pelbo drar i land en spellemann-nominasjon dette året også.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Rusa på makroner

En dobbel sluttscene viser det beste og det verste med Et dukkehjem.

Litt lange timer

Kommer det et bredt spekter tekster ut av noenlunde like mennesker?

Øyeblikk av frihet

Selv med pensum under armen er øyhopping i Oslofjorden å anbefale.


Flere saker fra anmeldelser »