På tross av at hun bare er 25 år, er Maria Mena inne i sitt tiende år som plateartist. På hennes nye plate er kontrastene mer fremtredende enn før, og Mena fremstår som en nyansert og interessant artist. Med solide popmelodier og intelligente arrangementer er Viktoria en av årets sterkeste utgivelser i sjangeren.

Maria Mena greier det kunststykket å lage lett håndgripelige poplåter, samtidig som det er nok av eksperimentelle elementer som gjør musikken spennende. Hele plata beveger seg på denne balansegangen, uten noen gang å virke ustø. Å legge strykere på poplåter som mangler det lille ekstra på refrenget er et velbrukt triks. Dette gjøres også på Viktoria, men strykearrangementene unngår elegant de verste klisjeene, samtidig som de fyller sin funksjon og løfter refrengene. På samme måte som arrangementene, er også låtproduksjonen kreativ og utfordrende. Alt dette er likevel innenfor en ramme av pop, og det er der Mena gjør seg best. Med sin særegne stemme binder hun aggressiv poprock og nedstrippa ballader sammen til et helhetlig og solid album. Tekstene drøfter stort sett temaer som kjærlighet og utroskap, men streifer også innom personlig økonomi i låta «Money».

Kvaliteten på låtmaterialet er også upåklagelig. Låtene har et godt variert uttrykk, men har alle fengende melodier til felles. Nettopp de fengende melodiene står aller sterkest på plata. Refrenget på «Homeless» er et godt eksempel på dette. Mena har en evne til å lage små melodier som fester seg i øret og blir der resten av dagen.