Overstressa rapping

Historien om Forza er en solskinnshistorie av de sjeldne. En gruppe musikere fra forskjellige land møtes på et asylmottak, og starter band. I løpet av kort tid får bandet mye oppmerksomhet. Etter opptredener på Bylarm og Hove, blir bandet kjent for sitt eksplosive liveshow og sine musikalske preferanser til øst-europeisk folkemusikk, rock og hip-hop.

Plata har mange interessante elementer ved seg. De driver med musikk i krysningspunktet mellom flere sjangre. Melodiene har kvaliteter fra popmusikk, uten at de forutsigbare, takket være de folkemusikalske innslagene. Likevel er det på det rytmiske plata står og faller. Hip-hop-elementet i bandet, det vil si rappinga, er rett og slett ikke bra nok. Tempoet på låtene er en del høyere enn hva som er vanlig i hip-hop, og rapperen høres ganske stressa ut. Refrengene går bra, men på versene er han for inkonsekvent rytmisk til at det funker. På flere låter svinger det virkelig av drivet i trommer og bass, men middelmådig rapping begrenser det helhetlige resultatet.

De tre siste låtene er remixer av spor på den samme plata. Tanken er god, men remixene er kompromissløst elektroniske, og blir for sprikende fra det originale relativt organiske uttrykket, at det rett og slett ikke passer inn som en naturlig del av helheten. Bandet har absolutt et eget uttrykk, og lever veldig på den eklektiske sjangerbruken. Det finnes en energi i musikken, særlig perkusjonen utmerker seg og bidrar med mye. Dessverre hjelper dette lite når rappinga ikke holder mål.