Poetikk og praksis

Det finnes mange definisjoner av det vidtfavnende begrepet poetikk, noe som fremgår av innholdet i tidsskriftet. Redaksjonen har vært flinke til å velge ut et bredt spekter av tekster, fra etablerte og uetablerte, norske og utenlandske forfattere, som alle har det til felles at de skal utdype nærmere hva poetikk er, i teori og praksis.

Én måte å definere poetikk på er som en måte å undersøke ulike sjangeres egenart, variasjon og eksistensberettigelse. Denne definisjonen brukes gjerne om en teoretisk-akademisk poetikk, mens en litterær poetikk kan defineres som en betraktningsmåte over egen eller andres lese- og skrivepraksis. Et eksempel på en litterær poetikk er å finne i Tuva Marie Engdal sine fire dikt som på elegant og lekent vis reflekter rundt poetens egen eksistens og opphav.

Et annet utmerket bidrag er Tora Seljebøs «Å skrive frem eit ansikt». Teksten fremstår som en rekke korte prosadikt som til stadighet søker å utforske seg selv og sin egen skrive- og leseprosess gjennom sitater fra blant annet Tone Hødnebø og Tarjei Vesaas. Spørsmålet, hvorfor skriver jeg og hva er det godt for, er gjennomgående i tekstene, men Seljebø har også et svar: For å skrive fram seg sjølv. Sitt eige ansikt.?

Selv med et noe svevende tema, hvor det ikke er til å unngå å støte på tunge teoretiske tekster, har siste utgave av Bøygen blitt et interessant og velredigert nummer. I hovedsak består det av godt formulerte og underholdene tekster som vil være til glede for masterstudentene på litteraturvitenskap, men også for den jevnt over middels litteraturinteresserte.