Daniel har vi på mange måter møtt før. Han er en eksistensielt forvirret og høyst forelsket ung mann som ikke føler seg helt til rette i sitt eget hode eller byen han bor i. Når han tynges ned av nåtidens og fortidens demoner, strammer han hettestrikken, stikker hendene i lommene og går seg retningsløse turer rundt om i hovedstaden, hvor han endevender sjelen og skildrer et par skitne snøfonner underveis. Hvis dette minner mistenkelig om mange av norgeslitteraturens mest gjenkjennelige bykarakterer, er ikke det rart. Det som er rart er at en tilsynelatende klisje som Daniel funker så bra.

Essensen av boka er Daniels intense forhold til Iben, en ung kunststudent fra Nordstrand i Oslo. Hun er en vakker, lettere distré og eksentrisk rikmanns-jente som drømmer om et vedvarende samliv med Daniel. Hun er også død. Iben tilbring-er halve boken i live, frem og tilbake i tid, resten som ett verkende sår i Daniels bevissthet idet han følger sporene tilbake til livet de en gang hadde sammen. Dette er kort og godt handlingen i 27 år gamle Didrik Morits Hallstrøms debutroman.

Forfatteren skriver sterkt om den altoppslukende forelsk-elsen og det spennet mellom himmel og helvete den kan innebære. Morits Hallstrøm takler store temaer med et behersket, minimalistisk språk og blir sjeldent sentimental i sine skildringer. Du er ikke død før jeg slutter å elske deg er en gjennomarbeidet utforsking av usikker kjærlighet i storbyen, og den korte avstanden mellom å ha alt og ingenting.