Annonse

annonser i Universitas

Jada, Jazzist

Mopti & Northern ArcArrangør: Lillesalen konsertserie

Scene: Klubbscenen, Chateau Neuf

Tid: Fredag 2. september

Studerer du ved Musikkhøgskolen, er du flink til å spille, men musikken du lager blir ikke nødvendigvis spennende. Det viser Mopti seg å være et eksempel på. De spiller førsteårs-konservatoriumjazz, en sjanger der teknisk dyktige musikere spiller halveksperimentelle soloer som publikum kan klappe høflig til.

Det høres mer ut som en jamsession enn en sjangerretning som vil noen vei. Legg gjerne til en dose introverte mennesker som ikke ser ut som de har det gøy når de spiller, og som har ihjelspilt Weather Report-platene sine. Femmannsbandet spiller selvsagt tight, og de har tidvis fine crescendoer. Åpningslåta starter også fint med et stilig synkopert gitarparti hvor bassen følger fint på. Dessverre dveler de for lenge ved det slik at det blir kjedelig.

Men der Mopti bærer preg av «hørt det før», bærer Northern Arc preg av «hørt det mindre før». De tre kvinnelige vokalister lager særegne, folkemusikkaktige harmonier, og sammen med bassisten, trommisen og saksofonisten spiller de musikk som er fjernt fra standardjazzen, og som også utfordrer langt mer. Tidvis høres musikken ut som lydsporet til en dokumentarfilm om kvinners livssituasjon i Afghanistan.

Intensiteten er sterkere, det virker som musikkhøgskolebandet Northern Arc har en klarere idé om hvor de vil med musikken sin. Dessverre bikker de litt over i det endimensjonale på slutten av konserten. Det til tross, flere burde kjenne sin besøkelsestid dersom bandene på neste del av lillesalens konsertserie holder like høyt nivå som Northern Arc.

En kommentar

Aleksander Sjølie

Noen tanker angående denne anmeldelsen:

At du bruker musikkutrykk som crescendo er flott, men for mange lesere vil dette være uforståelig, og for musikere flest tror jeg det vil fremstå som påtatt og pretensiøst å bruke i en anmeldelse. Det er som å skrive om ei bok: "Forfatteren bruker tidvis fine verb". Dette er et teknisk musikkutrykk som, slik jeg ser det, hører hjemme på et notebilde, ikke i en anmeldelse. For eventuelle fremtidige anmeldelser er "musikalsk oppbygning" et vel så dugandes ord, for ikke å snakke om mer forståelig.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du vil trekke inn musikalske referanser som Weather Report når det er snakk om en konsert som denne. Det finnes flust av band, utenlandske som norske, som spiller musikk som er mer lignende denne kveldens musikk og som er mer aktuelle.

Bruk navn! Flere av utøverne fra denne kvelden har lang fartstid i norsk musikkliv og det ville kun ha hevet din anseelse hos den kyndige leser å bruke deres navn.

Generelt sett får jeg inntrykk av at du ved å skrive en slik anmeldelse, forsøker å blende leseren med musikktekniske utrykk og bandreferanser for å fremstå som en kompetent anmelder. Dette er komplett unødvendig, musikere finner de musikktekniske utrykkene overflødige, og de ufaglærte forstår dem ikke. Når det gjelder referanser til andre band er det, i hvert fall i min bok, opplagt at det må fungere som en hjelp for leseren, for å få et visst inntrykk av hva slags musikk bandet spilte, og for selv å oppdage ny musikk ved en senere anledning. Hvis ikke blir en slik referanse liggende utenpå anmeldelsen, og fremstår for meg bare som selvskryt.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Rusa på makroner

En dobbel sluttscene viser det beste og det verste med Et dukkehjem.

Litt lange timer

Kommer det et bredt spekter tekster ut av noenlunde like mennesker?

Øyeblikk av frihet

Selv med pensum under armen er øyhopping i Oslofjorden å anbefale.


Flere saker fra anmeldelser »