Good Shit, Durnak!
Forlag: Flamme Forlag
;)
Flamme Forlag har i de siste årene vært den fremste og ikke minst svært produktive fanebæreren for hyperutilgjengelig norsk samtidslitteratur. Overraskende er det da at Victoria Durnaks siste utgivelse faller utenfor denne beskrivelsen. DSA er skrevet som et filmmanuskript bestående av en lang rekke fragmenter av hverdagslivet på vekselvis Grünerløkka og Arkansas, og følger – i kjent Durnak stil – jeg-personen i en ofte bedrøvelig eksistensiell reise mellom de to. Reisetematikken er medrivende, men det er en mangel på en rød tråd. Koblingen mellom Norge og USA er ikke særlig begripelig, og generelt blir historien knapt handlingsdrevet overhodet før hun ankommer Arkansas, hvor hun møter sine besteforeldre. Det blir det fort mer spennende lesning etter dette punktet, gjennom møter med eksentriske mennesker, varierte landskap og ikke minst besteforeldrene selv – begge velkommuniserende og minneverdige karakterer.
Humor er et ofte brukt virkemiddel. Hun: Hvor mange LHC- (Large Hadron Collider, red. anm) teknikere må til for å skifte en lyspære? To, en til å holde pæra og en til å skru universet. Greit, kanskje ikke brølende festlig, men satt i sammenheng krydrer disse humoristiske innstikkene teksten på en gjennomgående god måte.
Så hva dreier DSA seg om? Vanskelig å si. Alt og ingenting, egentlig. Meningsløshet. Dannelsesreisen. Svarte hull. Deep shit, kort sagt. Det er en solid utgivelse, dette, men jeg gleder meg på samme tid til unge Durnak serverer oss noe en tanke mer fokusert og sammensatt. Men for nå har hun kort og godt skrevet det beste Flamme Forlag har utgitt på svært lenge.
Axel M.K. Hærland2 kommentarer
Så hva dreier denne anmeldelsen seg om? Vanskelig å si. Alt og ingenting, egentlig. Det er jo en grei og kort oppsummering av dine følelser om boka, men jeg synes premisset for anmeldelsen - bokas plass i Flamme Forlags hyperutilgjengelige utgivelseskatalog - er ganske rart.
Hvis du med «hyperutilgjengelig» mener lyrikk og kortprosa, så har du kanskje et poeng, men dette er da vitterlig vante innslag også i de store, kjente forlagene, men når du sier at boka ikke er «handlingsdrevet» før manuset finner sted i Arkansas, er vel det et tegn på at «hyperutilgjengelighet» er det samme som «ikke handlingsdrevet» i dine øyne. Med den definisjonen kan jeg være tilbøyelig til å være enig.
Flamme Forlag er en nisje i norsk forlagsbransje, men de har da ikke så mange utilgjengelige utgivelser at det burde komme som noen utrolig stor overraskelse at akkurat denne boka er lesbar. Audun Mortensen er en nokså «utilgjengelig» bestselger i Flamme-stallen, mens på andre siden av spekteret har man bestselgere som Linn Strømsborg. Mest av alt synes jeg porteføljen deres vitner om stort spenn og variert litteratur.
Jeg støtter Tobias i dette henseendet. Hvis det hadde fantes en "like"-knapp (eller kudos, for de kulturelitistiske), så hadde jeg trykket på den.
