Illustrert lidenskap

Hun er den største attraksjonen til Naturhistorisk museum, ja, til UiO i det hele tatt. Når historien om primaten Ida nå presenteres til barn i fem- til tiårsalderen, er det like gøy for oss litt eldre som fortsatt har et nerdebarn inni seg.

Først gjenfortelles livet til Ida i prosaform, som en vanlig bildebok for barn. Forsker og Ida-far Jørn Hurum og museets webredaktør Torstein Helleve skriver lidenskapelig og levende, men det er først og fremst de store, utfallende tegningene til Esther van Hulsen som suger leseren inn i det forhistoriske universet. Både Ida selv og de andre dyra, som alle er identifisert i en silhuettoversikt i slutten av boka, er malt fargerikt og vakkert av den nederlandske illustratøren, som har tegnet mye for museer og dyrehager.

Resten av boka er ei rekke plansjer der det fortelles om hvilke dyr som levde i samme periode, hvordan fossilet ble funnet, og hvorfor funnet er så viktig. Som barn samlet jeg dyreplansjer i permer. Plansjeestetikk er noe av det kuleste jeg veit. Her funker det tidvis godt, selv om noen sider er rotete, spesielt oppslaget om evolusjon, og et par blyanttegninger er i overkant kitschy, som når van Hulsen tegner en tiger med en kakerlakk på hodet. Samtidig er typografien ofte lite lesbar.

Førstedelen av boka unnskylder alt dette. Den unnskylder også de dølle aktivitetene mot slutten, som oppskrift på Idas salat og «Treningstime med Ida»: Sett deg på hender og føtter og hopp opp og ned.

Den åtte år gamle nerdekiden inni meg hopper i alle fall opp og ned.