2011-08-31

«Stor i studentmiljøet på Rena» og «Norsk nødrimspop redningsmann» er merkelappene som er satt på Hokksund-gutten Espen Andreas Borgersen. Om dette har bidratt til å øke forventingene til Borgersens debutplate Spole tilbake, er heller tvilsomt. Men kanskje er det like greit.

Spole tilbake er nemlig den dårligste plata jeg noen gang har hørt.

Jeg skal bli student når jeg blir stor / det beste på denne jord / ingen far og ingen mor / bare mye alkohol, synger Borgersen i låta «Student», som må sies å ha blitt noe av en kult-hit i deler av hovedstadens studentmiljø. Blant annet må flere medlemmer av Universitas’ redaksjon ta på seg skylden for å brukket sengeplankene hjemme hos Det Norske Studentersamfunds formand, etter utagerende dansing til nettopp «Student».

Derfor er det vemodig å konstantere at alle de andre sangene på Spole tilbake, er fremført med et så utight komp, så banale tekster, og en produksjon så forferdelig amatørmessig at det gjør fysisk vondt å høre gjennom de 37 minuttene Borgersen har festet til teip. Og når vokalen på alle låter, med unntak av «Student» er skrudd alt alt for høyt, hjelper det ikke på helhetsintrykket at Borgersen har den sureste stemmen i norsk musikkbransje siden Olga Marie Mikalsen.

Spole tilbake er en mørk visepopskive om alkohol, dopmisbruk, en tapt barndom, selvmord, og ikke minst ufrivillig homofili i låta «En homo i badekaret». Men Borgersen får det rett og slett ikke til. For all del, han må få lov til å lage musikk også i fremtiden, men det er nok en god idé å jobbe litt mer med et produkt før man gir det ut.

Anders Fjellberg