2011-08-31

Utgangspunktet for UADÅVIDB er skummelt på flere måter, og lyder mistenkelig kjent. Først, oppgi bindende temasetning – Sommer i Oslo – og flagg total kreativ frihet. Ta deretter et lite utvalg obskure, litt mindre obskure og noen regelrett profilerte skribenter. Gi dem en tidsfrist på nøyaktig 20 timer. Rediger alt på like lang tid og send til trykken. Dette er mer interessant enn det høres ut.

Prosjektet er gjort i det umiddelbare kjølvannet etter 22. juli, og preges deretter. Cirka femti prosent av innslagene er terrorrelaterte, og vil for de av oss som var tilstede i Oslo være ubehagelig lett å kjenne seg igjen i. Det er mye knust glass her, mye frykt og forvirring, og himmelen vibrerer til lyden av helikopterrotorene. Over et himmelav av gress hikker byen menneskestøv, skriver Joanna Rzadkowska i «Pandemoneum», etterfulgt av den surrealistiske novellen «Egget». Som er bokas sterkeste bidrag fra fjorårets Aschehaug debutant, Ola Jostein Jørgensen. Men primært, fremfor å skildre selve forferdelighetene, virker det som om forfatterne har forsøkt å fange en side av hovedstaden som vil overleve galskapen og sorgen; poesien som i helt hverdagslige handlinger er ofte effektiv og rørende.

Applaus til Det Stille Forlaget for å i det hele tatt gjennomføre en slik utgivelse så kort etter.

Det føles som en riktig tid til å skrive om hendelsene etter 22. juli, og hvordan de vil prege hovedstaden vår.

Axel M. K. Hærland