2011-08-24

Garasjerocken til Death by Unga Bunga og elektropopen til The New Wine er skreddersydd for gode konserter. Forventningene var store da Samfunnsvitenskapelig fakultetsforening trommet sammen til høstsemesterets første konsertkveld.

Idet mosseguttene i Death By Unga Bunga entrer scenen, føles det som om 1960-tallet har tatt seg en tur innom U1. Det låter skinnjakke og gitar, langt hår og orgel, akkurat slik garasjerock skal. Etter en laber start får bandet opp dampen, og viser seg frem som et habilt liveband. Når den ene gitaristen mot slutten klatrer opp på en av høyttalerne og fyrer løs en gitarsolo til stormende jubel, kan det fem manns sterke bandet krysse av for en vellykket spillejobb.

Spørsmålet meldte seg raskt: Hvordan kunne The New Wine overgå dette? Du vet, Wirkola har hoppet, og av ren høflighet klapper vi pliktskyldigst andreplass inn til vinglete landing. Men The New Wine landet fjellstøtt.

For det er vanskelig å stå stille når musikken er like fengende som kveldens første slurk vin. Vinpusherne vandrer i samme gate som The Whitest Boy Alive, men er hakket mer elektroniske i sin habitt. Til grunn for suksessen ligger spesielt oppbygningen av låtene. Nedtonede partier, enkelte ganger med kun ett instrument, avløses av at resten av bandet gradvis slenger seg med, for så å gi full spiker.

Fingrene er herved krysset for flere lignende kvelder i løpet av høstsemesteret.

Eirik Omvik