Aldri før har mangfoldet av litterære kanaler vært så stort, og stadig blir det flere. Kolon Forlag gir oss Gruppe 11 – nok en overpriset, überhipp samling unge talenter fra her og der, satt sammen for å si oss noe om fremtiden. Fremtiden, i alle fall deler av den, ser lys ut. For de av oss som har prøvd å komme til greps med notorisk kryptiske debutantantologier som Cappelen Damms Første Forsøk og Gyldendals Signaler, vil Gruppe 11 kjennes som et velkomment og langt mer angripelig tilskudd i bokhylla.

Presentasjonen er forfriskende fri for generell pjatt, særlig med tanke på forord. Samlingen introduseres med fire ydmyke og enkle setninger om bakgrunn og bredde, så får heller bidragsyterne ta seg av resten av salget. For de fleste av disse er dette første utgivelse. Nivået er høyt her. Svært høyt til tider, som i Gaute Brochmanns tungleste, men fengslende novelle, og Silje Vethals minneverdige «Dikt». Når det er sagt, er utgivelsen preget av et par, tre innslag som utvilsomt burde vært enten strammere redigert eller kuttet ut fullstendig. En intetsigende billedserie av to menn og et fotbad, eller Simen Hagerups 17 sider lange tyske et-eller-annet «G» er to av disse. Ellers det er færre – forfriskende færre – selvmedlidende unge menn i nedkjørte leiligheter på øvre Grünerløkka, sidelange beskrivelser av tomme ølbokser og sorg, sorg og bitter sorg. Og det er bra.