Sjangerutro poesimix

Ikke vært på slampoesi før, sier du? I slampoesi skal fem publikummere fungere som dommere, og poetene har vanligvis ikke lov til å bruke kostymer, rekvisitter eller musikk.

Sarah R. Osmundsen, Taro V. Cooper og Amina Sewali bryr seg ikke om dette, og synger og spiller gitar i tillegg til å ræppe poesien. Uheldigvis er det ingen dommere som gir dem minuspoeng for det heller. Med tekster om forføreriske menn på trikken, dopjag på Oslo S og sjåvinistisk pulerap, minner trioen mest om en kjip, kvasi-sosialrealistisk satsing fra NRKs ungdomsavdeling.

Det modne publikummet er som kommunepolitikere som besøker en ungdomsklubb og ser breakdance for første gang.

Derfor er det fint å høre ringreven Torgeir Rebolledo Pedersen fremføre sine ettertenksomme og underfundige dikt kun med sin lydbokvennlige stemme. Norgesmesteren i slampoesi i 2005 forteller blant annet om far/sønn-relasjoner, og avslutter med et erotisk dikt fra sin siste diktsamling Erfaring og forsvinning.

Og fra Pedersen til kveldens siste poet, Bertrand Besigye (se lite bilde), går vi fra det nære til det spektakulære. Besigye er kjent for fysiske, intense og vitale dikt. De tre diktene om Usain Bolt, Cecilia Brækhus og vektløfteren Ruth Kasirye fremføres som om Besigye kun har ett døgn igjen å leve, og hans eneste ønske er å forandre publikum med sin innlevelse og energi.

Med litt strammere regi og slampoesi «etter boka», er dette et konsept for flere enn trauste litteraturvitere og lingvister.