Annonse

Ut mot havet

BilturAv: Mari Ulset

Forlag: Oktober

Det skjer ikke så mye på det forblåste Vorpeneset. Det skjer så lite at Alma får sjokk da et tilfeldig forbipasserende ektepar spør om å få sove i huset hennes.

Sammen med den noe værbitte ektemannen Eystein har Alma grodd fast i daglige rutiner og den altoppslukende ensomheten ute i havgapet. Sønnen Stig har flytta hjemmefra for lenge siden, og dagene der ute lar seg kun forandre av været og årstidene. Hver vår reiser Eystein på vårfiske og Alma blir sittende alene med sauene og det store tomme huset. Men denne våren skjer det noe uventet. Heldigvis. Det litt merkelige ekteparet får Alma til å se seg selv i et nytt lys, og etter at de kjører videre kan ikke den grå hverdagen bli den samme.

Alma sier selv i boken at «sett fra hennes synsvinkel virket livet hennes så tilfeldig, så overlappende og helt uten logikk at hun ikke kunne forstå at noen kunne sammenfatte det til en historie engang, langt mindre få fram et poeng av det». Alma tar hele romanen på kornet. For det er noe ved historien som på én og samme tid er lite troverdig og hysterisk morsomt, og man må stille seg spørsmålet om det hele er en parodi på «forlatt kone ved kysten lengter etter noe nytt». Alma balanserer mellom å være en parodi på seg selv og et faktisk menneske, pakket inn i et språk med mange overflødige beskrivelser og metaforer. Og det er nok metaforene som gjør at boken fremstår som en parodi. Man skjønner at Alma lengter bort uten å måtte ty til måker som flyr avgårde og kvister med uutsprungne blomster.

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Blodig alvor

Dokumentaren Drone tar for seg et internasjonalt betent tema, og kommer trolig til å skape debatt i Norge, kanskje også utenfor landegrensa.

Naturen som krykke

Henrik Martin Dahlsbakkens første spillefilm kunne vært rørende. Dessverre overbeviser den ikke.

Middelmådig dekadance

Til tross for flere perler og Karin Parks udiskutable talent, faller Apocalypse Pop mellom to stoler.

Nålmodig kunst

Broderiutstillingen Nålens øye stiller spørsmål om kjønn, makt, tid, og tradisjon samtidig som den gir oss en fortelling om broderiets historie - sett fra baksiden.

Muskedundermagi

De tre musketerer på Folketeateret er tre timer med latter og intriger som forsvarer hver krone.

Rytmisk synthromantikk

Ten Love Songs er Susanne Sundførs hittil sterkeste album, og selv om det bare er februar, er det fristende å kalle det årets beste norske.

Det motsatte av juicy

Hvis du ønsker bedre helse og å gå ned et par kilo, kommer du lengre med sunn fornuft enn med Juice detox.

Rødt kort til grønt lys

I en by som Oslo kreves det en imponerende mengde kåtskap og velvilje for å bruke 100 kroner på å tilbringe lørdagen i en svett kjeller, omringet av fulle og lidderlige medstudenter.

Sårt om isolasjon

I Klokken og sengen setter Eline Lund Fjæren ord på tanker få tør å si høyt.

Like barn leker best

Norsk stjernelag snur Munchmuseet på hodet.


Flere saker fra anmeldelser »