Svart gull

Artister som vil redde verden, eller i det minste en liten del av den, dukker opp med jevne mellomrom. Resultatet kan bli Trine Reinsk ubehagelig, eller som i dette tilfellet, særdeles fint. Natur og Ungdom står bak denne samleplata som skal tydeliggjøre hvor bred motstanden mot oljeboring i nord faktisk er. I det minste i Oslos hipstermiljøer. Den over tretti år gamle protestlåta «Fremtida e vårres» av Dag Kajander åpner skiva, før de rutinerte frognerraddisene i deLillos slipper til med «Hei politiker».

Det politiske budskapet er i varierende grad like eksplisitt i alle platas 23 spor. BigBangs «Epic Scrap Metal», for eksempel, er ikke noe annet enn en standard BigBang-låt, i likhet med islenderhippiene i Kråkesølvs «Lær mæ noe nytt i dag». Fine låter, men altså ikke protestlåter. Sistnevnte band har jo på mange måter blitt selve symbolet på artistengasjementet mot oljeboring, og avslutter derfor skiva.

Einar Stray bidrar med låta «Yr Heart Isn’t a Heart», en innstendig nydelig sak, tydelig inspirert av The xx. Platas beste spor. Den eneste innvendingen mot samleplata er at den virker veldig tilfeldig sammensatt. Jeg savner en tydeligere tråd, en stemning som kunne gjort det hele til en helhetlig lytteropplevelse. Låt for låt er det mye fint, bra balansert mellom gode gamle og nye stemmer, men som helhet funker det dårlig. Natur og Ungdom skal ha ros for et imponerende artistlag, men i sin ivrighet etter å presentere alle sammen, gjør de seg selv en bjørnetjeneste.