Talibanpropaganda
Premiere: 29. april 2011
Om anmelderen vil være politisk korrekt (og legge godvilja til) kan hun benytte plassen til å skrive: En sterk historie om forbudt kjærlighet i naturskjønne omgivelser. Et nytt og spennende fokus på et krigsrammet samfunn. Men, nei, for denne anmelderen har pipen en annen lyd. En sur en.
Den norsk-kurdiske produksjonen i Rødt Hjerte tar oss med til Iraks gråe landsbygd, der nitten år gamle Shirin skal tvangsgiftes med en tydelig retardert, gammel fyr. På bryllupsnatten blir hun reddet av sin store kjærlighet, Soran, og sammen flykter de på hans motorsykkel i ekte Wild at Heart-stil. Men i den babylonske storbyen venter virkeligheten for det naive paret. På grunn av sin status som ugift par får de ikke losji, og må sove i offentlige parker. Soran arresteres og fengsles, og Shirin må klare seg selv.
Nå går det virkelig nedenom og hjem. I rasende fart blir Shirin voldtatt og følgelig gravid, og jaggu havner ikke dama i fengsel på toppen av alt. (Hvorfor får vi aldri vite). Snakker om uflaks. Men det er vel sånn det går når man hverken hører på faren sin eller landsbymullaen. Man må spørre seg: Er filmen egentlig islamistpropaganda, forkledt som romantisk drama?
Det kan hende man skal være åpen for en noe annerledes dramaturgi når filmen kommer fra et land som ligger nærmere Bollywood enn Hollywood. Men når en så stor historie presses inn på knappe 74 minutter, vekkes mistanken om at noen har forhastet seg. Denne noen kunne spart seg anstrengelsen.
Aurora Hannisdal2 kommentarer
Et minimum av kulturelt gangsyn må man jo vente at folk som har kommet så langt i livet at de har kommet seg inn på Universitet.
Men nok en gang har norsk skoleverk feilet. Her viser anmelderen at hun ikke har lært noe på videregående om analyse av et verk, og hvilke virkemidler som brukes til å formidle et budskap. Hun er også ukjent med livet sør for Moss.
Denne teksten burde stått til stryk på videregående, og når man på slik grunnlag kaller seg anmelder er min kommentar: Kristin Clemet , din reform har feilet!
PS: For ikke å være fordekt, jeg er filmens produsent.
Her har angsten for snikislamisering tydeligvis tatt overhånd for frøken Hannisdals evne til overhode å holde tritt med historien. For det første: Islamistpropaganda...? Hvor? Når? Kan man be om ett eneste eksempel fra filmens handling som forherliger islam fremfor noe annet livssyn? For det andre: Joda, vi får vite hvorfor heltinnen blir fengslet. Og det nærmeste man kommer en "landsbymulla" i denne filmen, er en av mennene som kjemper for at det unge paret skal få hverandre. Jeg vil anbefale anmelderen å se filmen igjen, men denne gangen bør hun styre unna fast forward-knappen så hun faktisk får med seg handlingen i filmen. Men når Hannisdal ikke engang klarer å få filmtittelen korrekt gjengitt, kan man vel ikke vente noe mer av anmeldelsen.
