Annonse

annonser i Universitas

Et friskt indie-pust

I See HorsesScene: John Dee

Når: Onsdag 16. mars

I floraen av norske indie-band med «korrekte» inspirasjonskilder, en og annen festivalopptreden bak seg, og litt spilletid på P3, gjelder det å ha det lille ekstra. I See Horses’ (ISH) opptreden på John Dee viser at det lille ekstra er vokalist David Coyle. Den vaskeekte skotten gir bandet et unorsk og unikt uttrykk, og vokalmessig høres han ut som en krysning av Bono og Ian McCulloch fra Echo and the Bunnymen. Den britiske tilnærmingen er herlig forfriskende.

ISH har spilt sammen i tre år, og har gjestet både Øya- og Hove-festivalen, samt Bylarm. Det merkes. Bandets Glasgowske indie-rock går rett hjem hos norske musikkanmeldere, og ikke minst de hundre oppmøtte på John Dee. De er samspilte uten å være feilfrie. De har kontakt med tilhørerne i salen uten å være publikumsfriere. Vokalist Coyle er akkurat passe keitete når han snakker mellom låtene, uten at det føles som om han prater fordi «det er det man skal». Når det er sagt virker det som om størsteparten av kveldens tilhørere er venner eller venners venner av bandet. Flaue tilrop som «Heia Jonas» gir ungdomsklubbvibber, men John Dee er uansett ikke stedet for pretensiøs stemning.

Konsertens få nedturer er to rolige, nedstemte låter som med fordel kunne vært kortet ned med flere minutter. Men liker du band som Television og Roxy Music, utgjør ISH et godt alternativ.

I See Horses er et band det er verdt å følge med på. Husk å få med deg deres neste konsert, og i mellomtiden kan du høre på singelen «Dropout» – denne kveldens verdige avslutningslåt.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i anmeldelser

Rusa på makroner

En dobbel sluttscene viser det beste og det verste med Et dukkehjem.

Litt lange timer

Kommer det et bredt spekter tekster ut av noenlunde like mennesker?

Øyeblikk av frihet

Selv med pensum under armen er øyhopping i Oslofjorden å anbefale.


Flere saker fra anmeldelser »