Mer enn mosselukt

Slett ikke alt som kommer ut fra oslolabelet Spoon Train er melankolsk pop om forliste romanser. Death By Unga Bunga er ikke engang fra hovedstaden. De er fra Moss, og høres langt mer ut som knuste ølflasker enn knuste hjerter. Trolig har de knapt 20 år gamle gutta rotet på loftet, funnet gamle vinylplater med rock fra 50- og 60-tallet, og bestemt seg for at sånn skal det gjøres.

Juvenile Jungle er en drøy halvtime med retrorock, orgel og dansefot. Etter en kort afrobeat-intro sparker de i gang med tittelsporet, en kjapp låt med primalskrik og gitarsolo som virkelig lever opp til sitt navn. For det høres at gutta er unge. Ikke at de spiller dårlig, tvert i mot – de spiller med en befriende, skranglete gi-faen holdning som smitter over på lytteren.

Bandet fikk en hype da låta «Don’t Go Looking For My Heart» ble Ukas Urørt for noen år siden, og med den låta viser de seg fra sin beste side. Spontant, enkelt og fengende som bare det. At det er noe vrient å oppfatte all teksten i refrenget gjør slett ingen ting. Melodien er så catchy at man uansett finner på egne ord på tulleengelsk, og gauler med etter beste evne.

Balladen «Donna» funker derimot ikke like bra. Kanskje er den tatt med i frykt for at et helt album med hurra-meg-rundt vil være for mye å svelge, for den virker å være der kun for gi en pustepause som strengt tatt ikke er nødvendig.

Death By Unga Bunga finner ikke opp kruttet med Juvenile Jungle, men selv om oppskriften er gammel er plata absolutt verdt å høre på.