En konsert på det jevne uten det store klimakset

2011-02-23

Strays konsert var velspilt, men bar preg av retningsløshet og manglende evne til å skape de store øyeblikkene. Klientellet i Samfunnssalen var til forveksling lik de du støter på under en National Bank-konsert. En del rødvinsslurpende modne kvinner som «skeier ut», noen førtiåringer som nekter å bli voksne, og drøssevis av studenter som ser akkurat nok alternative ut til at de kunne jobba på Uglebo. For i likhet med National Bank appellerer Strays musikk til mange. Ambisiøs indie-pop med referanser til Sufjan Stevens og danske Efterklang passer best i store rom. Samfunnssalen, med sine malerier av utoverskuende Arbeiderparti-høvdinger, passet i så måte ypperlig.

Bare synd at Einar og hans bandkvartett ikke maktet å løfte konserten til de store høyder. Til dét manglet det store klimakset, til tross for at sjangeren rommer store muligheter for å fremkalle frysninger hos publikum. Noe av skylden må Stray ta selv – som frontfigur var han ikke nok tilstede der han satt over keyboardet sitt. Det virket som om han befant seg i sin egne Einar-sfære, og ikke i publikums. De øvrige bandmedlemmene var som frontmannen. De gjorde den jobben de var satt til, uten å gnistre av verken spilleglede eller innlevelse. Trommeslageren sto for de musikktekniske høydepunktene. Hans mange fills brøt fint med resten av bandets mer flytende uttrykk, men for en som ikke er lommekjent med musikken, var låtene vanskelig å skille fra hverandre. Bandoppsettet, som inkluderte to strykere, var spennende, men et mer variert instrumentbruk kunne gjort opplevelsen bedre. Stray & co. skal ha ros for fin vokalbruk – samtlige musikere sang eller koret under konserten, men bandet kunne med fordel kommunisert bedre.

Som publikummer under bransjefestivalen Bylarm får man lett følelsen av å være lavkaste i forhold til delegatene, som får forrang på alle konserter. De vandrer breialt omkring med delegatpass rundt halsen, som om de skulle være syv år gamle med «Jeg reiser alene»-skilt. At det var langt mellom delegatene på konserten, skyldes nok at Stray ikke har vært en av artistene med mest forhåndsomtale. Likevel har han potensialet til å nå langt dersom fokuset på klimaksene forsterkes, og publikumskontakten bedres. Men lørdagens konsert var mer en transportetappe enn et høydepunkt.

Hans J. Skjong