Se for deg et par rastløse rockeføtter i tunge fjellstøvler, trygt plantet i rock’n’roll–terrenget. Bandsjef Øystein Greni har kart og kompass og tar ut kursen for sjetteplata med nok en ny bandbesetning. Denne gang er det Eilertsen som må ta sin bass og gå, til fordel for gamlebassisten Erik Tresselt.

Til de som bekymret seg for førstesingelen «Fly like a butterfly, sting like a bee»s umiskjennelige, og kanskje noe forutsigbare lydbilde: Slapp av. Bigbang er seg selv lik, men trasker ikke gamle stier. Med Poetic Terrorism ønsker Greni oss velkommen til nye fjell. Bigbang bestiger enda høyere tinder i det musikalske landskapet, med dristigere vokalregister og et bredere spekter av stilarter i tursekken.

Det rocker langt inn i ryggmargen av skitne gitar–riff og eminent trommeslager–håndverk på «Wherever you are», slik det også har gjort før. Mer overraskende er Olaf Olsens talent som jazz–trommis, nå dokumentert på vakre «Music in me».

Bigbangs sjette skive er antakelig deres beste. De av oss som har fulgt bandets ferd i både oppover– og nedoverbakker uten å få gnagsår, kan ta en rast i bakken, nyte utsikten og høre ekkoet av det hittil høyeste smellet gjalle fjellimellom i norsk rocks nasjonalpark.