Altfor store spørsmål

«Er religion til stede i det siste tiårets popkultur?» spør forfatterne på en måte som gjør det opplagt at svaret vil bli et rungende «ja!» Gjennom snaut 200 sider finner de deretter eksempler på religiøs tilstedeværelse i alt fra Grand Prix-slagere og tegnefilm til tivolier og interiør.

Her er både religion og popkultur definert i videst mulig forstand. Videre er ikke forfatterne kun ute etter eksplisitte referanser til religion, men også mer subtile likheter. Dette er noe av problemet: Religion, uten noen nærmere innsnevring, er et så ekstremt omfattende begrep at den som leter kan finne religiøs påvirkning i ethvert fenomen. Det blir med andre ord ofte litt søkt når en religiøs fortelling skal kobles mot et popkulturelt fenomen. Som når et oppussingsprosjekt blir en allegori over protestantisk arbeidsmoral, eller når Grand Prix-fans blir å regne som en religiøs kult. Det er heller ikke til å unngå at noen av eksemplene blir noe overfladisk behandlet.

Boken er imidlertid svært interessant så fort den går litt i dybden. Som når et helt kapittel vies til hvordan Wall E, Biefilmen og Istid 2 på hver sin måte er allegorier over apokalyptiske bibelhistorier, samtidig som de uttrykker frykten for verdens undergang gjennom menneskeskapte klimaendringer. Eller når det argumenteres for at de fleste fornøyelsesparker er basert på greske forestillinger om et dødsrike for barn.

Hvilket antyder at forfatterne kanskje bør prioritere fordypning fremfor bredde neste gang.