Endelig kan du slutte å lure på om du skal melde deg inn i Botanisk hages Venner. Makan til driftig gjeng skal man lete lenge etter. For den som trodde at det var Naturhistorisk museum som stod for museets omvisninger, plantedugnad, vårtreff, sensommerfest og julemarked i hagen må tro om igjen. Det er Botanisk hages Venner.

Jeg er vanligvis ikke engasjert nok til å komme opp med bærekraftige gaver som geiter i Sudan eller julekort laget av fotmalende kunstnere. Men omgitt av disse uselviske botanikkentusiastene, ganske uten økonomisk teft, ble selv mitt halvlunkne forbrukerhjerte varmet til kjernen. Å ikke få lov til å legge igjen 150 kroner i vanter som passer («De der kan ikke du ha. De er for ti til tolv år. Ikke til deg.»), fant jeg så søtt at jeg sporenstreks brukte resten av pengene mine på billig hjemmelaget marmelade, norsk hvit geitost, og et par andre, litt mer passende vanter (til «stor jente» eller «liten dame»).

Det er nemlig ikke gitt at julemarked er koselig. Førjulsfesten på Rådhusplassen med skihoppsimulator, after-workavdeling (!) i glühweintelt og flash-nettsider, er kontinentalt og artig, men ikke akkurat hjemlig. Hvor er det blitt av kjærligheten? Nei, jeg vil ikke sende mitt julebudskap til et firesifret telefonnummer. Jeg vil mye heller ha en iskald søndag i Botanisk hage med skoldende het gløgg i en lekk pappkopp sammen med venner. Botanisk hages Venner.