Juleoppgulp

Julehefter er blitt noe av en tradisjon, på tross av at det egentlig ikke er annet enn tynne blekker til 50 kroner (!) med vilkårlige gamle, resirkulerte striper, samt av og til en påklistret julehistorie, utgitt i midten av november.

Særlig tydelig blir dette i Mads Eriksens M. Eriksens referansetunge nørdeorgier av noen striper var unektelig morsomme første gang de sto på trykk. Ikke likeså femte gang de trykkes. Ut over de tre (!) sidene med nyprodusert julemateriale, er det begrenset hvor mye julestemning man får av de samme gamle Star Wars- og Tekken-referansene. Dog er det langt verre med Charlotte Helgelands Singel og sugen som ikke engang var morsom i utgangpunktet; en ufyselig samling platte vittigheter og overfladisk livsvisdom om å være singel kvinne i tredveåra og bekymre seg for vekta.

Hva julestemning angår, er det definitivt Kapteinens jul som går av med seieren. Ikke fordi stripene om Knoll og Totts revestreker i og for seg har noe med jula å gjøre, men fordi serien har en gammelmodighet og nostalgi over seg som passer godt i jula. Denne serien har vel aldri vært hysterisk morsom, men den er like humreverdig som den alltid har vært og det holder.

Det er imidlertid ikke nødvendig å bruke 50 kroner på noe av dette. Du har sikkert noen gamle tegneserier liggende på loftet som kan fungere like fint når nostalgien skal lokkes frem til jul.