2010-11-24

Nesten like opplagt som at vann er vått er det at band som får massiv hype og blir stjerner over natta med debutalbumet så å si aldri klarer å innfri forventningene med andreskiva. Der en debut som regel er resultat av mange år med låtskriving og utforsking av eget lydbilde blir oppfølgeren ofte gitt ut kort tid etter med tanke på at bandet skal kunne fortsette å surfe på hypen – ofte litt for kort tid.

– «Nu e vi side om side omsider». Fy faen for en fin setning, har en kompis sagt om en tekstlinje i låta «Romskipet revideres» på Kråkesølvs andrealbum. Og han har helt rett. Ryktet sier at de er gamle hiphopere, noe som kan forklare de kreative ordspillene. Samtidig har de en egen evne til å se seg selv utenfra i tekstene, noe som gjør tematikken mer gjenkjennelig.

Men selv om tekstene er like gode som på forgjengeren kan ikke det samme sies om melodiene. For mye av lekenheten, og de gode riffene som gjorde Trådnøsting til den fantastiske debuten den var, er borte. De virker mindre inspirert enn sist. Førstesingelen «Nordavind mot varme kinn» er en god låt, men ellers sliter Kråkesølv med å engasjere.

I dag er det 378 dager siden anmeldelsen av debuten Trådnøsting sto på trykk i denne avisa. Om Kråkesølv hadde ventet et par hundre dager til med å gi ut Bomtur til jorda kan det godt være at skiva i likhet med debuten hadde blitt glimrende.

Anders R. Christensen