Androgyn puslete vokalist med bukseseler og jentestemme. Check. Gitarist med 1970-tallsbriller og skjegg. Check. Jente med blondeskjorte, synth og artig sveis. Check.

2010-11-24

Hipsteralarmen går for fullt på U1 ved synet av den hypede danske artisten Niels Bagge, aka Vinnie Who, og hans fem bandmedlemmer.

I hjemlandet selger debutplata Then I Met You i bøtter og spann, de to første singlene snurrer på dansk P3 og Vinne Who spiller for fulle hus. Til tross for spillejobber på Øya og Hove har han ennå ikke slått igjennom i Norge, så det var god plass til utagerende dansing foran scenen i SV-fakultetets kulturelle høyborg.

Og danset gjorde vi fra første stund. Musikken til danskenes nye favoritter er én del Bee-Gees, én del Prince, litt Cut Copy og resten pur meloditeft. Drevet av noen vanvittig funky bass-riff, discotrommer og pumpende synther blir italodiscoen de leverer rett og slett umulig å stå stille til.

Singelen Remedy, som ble spilt midtveis i settet, er den låta som beskriver Vinnie Who best. Umiddelbart tenker jeg at dette hører mest hjemme i en amerikansk politiserie fra slutten av 70-tallet fordi retrofølesen i låta er så fremtredene at det nesten kan virke som en parodi. Heldigvis er det gjort så gjennomført, fengende, dansbart og ikke minst utrolig tight at det bare er å gi seg ende over.

Danmark har med band som Mew, Oh No Ono og Figurines en tradisjon for gutter som synger veldig lyst, og Bagges vokal føyer seg inn i den tradisjonen. Det blir likevel aldri masete og vokallinjene varierer mellom å være drømmende og svevende til direkte og catchy.

Frykten jeg hadde for at dette skulle være nok en innesluttet hipstergjeng viser seg å være totalt ubegrunnet. Danskene fremstår gjennom hele konserten som joviale og jordnære, og ser ikke ut til å bry seg om at det lett kunne vært dobbelt så mange i lokalet. Det føles uansett langt mer som halvfullt enn halvtomt.

Vinnie Who er blant de mest påkostende bookingene på U1 dette semesteret, og hadde det ikke vært for at han hadde en fridag mellom spillejobber på Internationalen og Samfundet i Trondheim hadde vi neppe fått se ham på Blindern.

Synd derfor at en så god booking kolliderer med intens eksamenslesning for mange studenter. Når semesteret skal summeres opp er dette konserten du virkelig ønsker at du dro på. Neste gang er det møteplikt.

Anders Fjellberg • Brian Olguin (foto)