2010-11-03

En hissig eim av svette ligger allerede over Sub Scene før Benea Reach entrer scenen for sitt bidrag til årets utgave av festivalen Nordic Fest. Der disker det Oslo-baserte, to ganger spellemanns-nominerte norsk-finske metalkollektivet opp til nordisk fest av klasse.

Halvveis ute i settet spiller Benea Reach de innledende akkordene til «Pandemonium». Og hvilket pandemonium! Musikken er så tung at en kan få ryggproblemer av mindre. Digre, skumle, skjeggete og tatoverte biffer (og mindre skumle mennesker) viser sin kjærlighet til musikken ved å kaste hverandre brutalt rundt i salen. Blendende lys bryter opp mørket i takt med den dype bassen, som trenger seg inn i brystkassa. I en verden der juling er kremen av behag, er Benea Reach en slegge.

Fra de debuterte med «Monument Bineothan» i 2006, gjennom «Alleviat» fra 2008 og til i dag har sounden til Benea Reach utviklet seg fra å være enormt tung, til å bli mer intens mathcore med Meshuggah-tendenser, brutt opp av ambiente og mer melodiøse partier. Hele tiden i en helhetlig, tight innpakning – langt unna kaos.

Det er publikum som står for kaoset på Sub Scene, med et friskt bidrag fra en gitarist som i finalen ligger og spiller oppå hendene til ihuga tilskuere, mens bassisten står midt blant publikum med lange, blonde dreads slengende om seg. De sørger for å pakke inn showet med en verdig finale, der de oppmøtte får alt de betaler for.

Mikael Lunde