2010-10-20

Svart metall er uten tvil en av Norges mest bærekraftige industrier. Mange grupper nyter enorm popularitet verden over, og de kanskje aller største, Dimmu Borgir, kan salgsmessig sammenlignes med for eksempel AHA og Turboneger.

Abrahadabra er et av deres største prosjekter hittil; en elleve måneder lang produksjon av den teatralske, blodpompøse sorten. Over 100 musikere, deriblant kringkastingsorkesteret, har bidratt. Låtene og temaene er varierte – melodilinjer, dissonanser, temposkifter, rabiate og teknisk avanserte trommer skifter i lag med din egen engstelige blunking, for musikken er et mektig steinkast fra lystig.

«Suffocating in my own filth, with no fresh air to inhale,» gauler Shagrath, og som vanlig treffer vokalen mektig og rett i hjertet.

Tematisk kan dette minne om tidligere utgivelser som Death Cult Armageddon, men med et større fokus på det orkestrale og symfoniske. Ambisjonen er høy, og det er også kvaliteten på Abrahadabra.

Å inkludere klassisk musikk i en metallproduksjon har derimot blitt gjort tidligere, som ved Metallicas temmelig håpløse S&M-album. Det føles glatt, som bakteppet av en dement Disney film, men i Dimmu Borgirs tilfelle er det annerledes. Kringkastingsorkesteret høres mektig ut! Rått og upolert. Abrahadabra viser at til tross for en ytterst turbulent bandhistorie er Dimmu Borgir fortsatt et band som leverer fantastisk metall, og vil forhåpentligvis forbli en av Norges mest solide eksportvarer en stund til.

Axel M.K. Hærland