Metall for Odin

De djerve vikingene i Enslaved er tilbake, med albumet døpt Axioma Ethica Odini. Det betyr ikke Odins etiske øks, det betyr at Håvamål er verdig – og om deres mål er å være verdige den gamle enøyde krokens gunst, så har de nok langt på vei lyktes. For dette er godt håndverk.

Axioma Ethica Odini er metall med to l-er, en tung, massiv og dyster vegg av lyd. Det er riktignok også en vegg med lite variasjon; uten altfor stor dynamikk. Men til gjengeld er albumet gjennomført og helhetlig.

Skiva gir et noe ensformig og monotont førsteinntrykk. Det kan virke som om grunnen til at hver låt varer i syv minutter, er at de spiller hver del to ganger etter hverandre. Men hvis en lar sinnet vandre så kunne man hørt dem enda en gang, for da kan det være overveldende og vakkert.

Midt i albumet kommer det et velkomment avbrekk med den litt ambiente tittellåta «Axioma,» og derfra tar albumet tildels en ny vending. «Night Sight» skiller seg ut som en dynamisk låt med mektige, tunge mellompartier, og Lightening lukter så smått på det progressive og dissonerende.

Axioma Ethica Odini er tro mot sin sjanger; men med flere klisjeer enn overraskelser. De sarte sjeler vil syte over bråket, og de innvidde vil høyst sannsynlig forgude albumet mer enn de dyrker Odin. Men for oss andre dødelige ender Enslaved bare midt på Yggdrasil – for de holder rett og slett ikke interessen godt nok oppe.