Habanera langs Akerselva
I utgangspunktet ingen dum idé: Å flytte Georges Bizets berømte opéra comique fra 1800-tallets Sevilla til 2000-tallets Oslo. La platas prosituterte narkiser spille pikene på sigarettfabrikken, ikle den spanske gendarmerìa vekteruniformer, og erstatte Toreadorens tyrefekting med en fotballkamp mellom LSK og Enga.
Carmen selv, den hedonistiske sigøynerpiken, trenger ingen omkledning: Romanifolket kan du fortsatt se i Oslos gater.
En fiffig idé, altså, men funker det? Bare halvveis. Regisør Einar Bjørge har ikke turt å ta skrittet helt ut, og til tross for vekteruniformene, hotpantsene og sprøytespissene tar man seg selv i å glemme at dette jo liksom skal finne sted i Oslo.
Carmen 2010 blir hengende i luften et sted mellom 1830-tallets Sevilla og Oslo à 2010, og alle Oslo-referansene står i konstant fare for å bli overtydelige, og, dessverre, litt corny (som når en av sigarettpikene roper «Nachspiel!»).
Det er synd, for Marinemusikken gjør en god jobb med Bizets svisker og Ingrid Domenique får Carmen til å fremstå som akkurat så sprit sprut sprø som Carmen skal være. Litt mindre respekt for Bizets skript, og en dose mer kunsterisk dristighet kunne løftet denne forestilligen fra et halvbra forsøk til direkte anbefalelsesverdig.
Magnus Løvold2 kommentarer
Forestilling 7. sept.
Det hele starta som en fiasko, men tok seg opp etterhvert i 2. akt, tapte seg litt i 3. og tok seg opp igjen i 4. akt. Kor og orkester sang og spilte surt og artikulasjonene for samtlige sangere var så dårlige at jeg like gjerne kunne sett fremføringen på originalspråket, som jeg heller ikke forstår noe av. Dette fører til at man ikke får med seg handlingen, noe som ødelegger mye av opplevelsen. Jentekoret skjønner jeg heller ikke hvorfor hadde noe der å gjøre. Det virket som det var helt ute av kontekst og man hørte ikke hva de sang. Til tider virket det som solistene hadde problemer med å følge dirigent og orkester, noe som ødelegger flyten i flere deler av verket. Etterhvert, da jeg endelig begynte å få med meg litt tekst og handling, blir alt brutt ned av innslag med flamenco, flaut å se på hennes urytmiske og stive bevegelser i noen minutter, og fotballsupportere, som så ut som at de aldri har sett en fotball, og enda mindre en kamp.
Pinlig!
Meeeeen, i forhold til at det er mange amatører som deltar på prosjektet var det, i det store og det hele, en fin kveld likevel, men som headliner for Oslo Operafestival var det skammelig uproft...
Det er vanskelig å forstå teksten i opera. Opera synges, snakkes ikke, og ofte er musikken skrevet med såpass med "fortendedeler" at ordene nærmest må spyttes ut. Og lettere blir det jo ikke for en østlending av at det her synges på nynorsk. Sigøynerpiken roper "Nachspiel hjå meg", og "nachspiel" er faktisk et låneord som er godkjent brukt på nynorsk. ordbok. Jeg både snakker og forstår fransk brukbart godt, og har sikkert hørt Bizets Carmen 350 ganger på originalspråket, men klarer fremdeles ikke helt å få med meg teksten i de raske korpartiene. Når det nevnes at fotballsupporterene sannsynligvis aldri har sett en kamp må det nok innrømmes at for noen av oss, jeg var en av supporterne, stemmer nok dette helt. Sorry. Aldri sett en kamp. Og kommer nok ikke til å gjøre det heller. :)
Viggo (basskorist).
