Blackjazz, om du lurte, er den usannsynlige kombinasjonen av jazz og svartmetall.

Strengt tatt redefineres ikke formatet her, men innføringen av instrumenter som saksofon og fløyte tilføyer noe annerledes og spennende i en sjanger som for mange kan virke overveldende for utenforstående.

Salon Des Refuses (SDR) er vel verdt å få med seg. Siden In Lingua Mortua fletter inn elementer fra klassisk rock og jazz, er de ikke bare et mer tilnærmelig svartmetallband, men de har også fokusert på å gjøre SDR til en gjennomført musikalsk opplevelse.

Som i den glimrende «Catharsis», der vi hører den trege, taktfaste lyden av kirkeklokker, en hjemsøkende klarinett, sildrende regnvær; lyder som danner livlige, minneverdige bilder som varer.

Vær klar over at SDR er et veldig seriøst verk, av et veldig seriøst band. Seriøst som i totalt blottet for den humoren og selvironien du finner i grupper som Kvelertak. Det er den typen album du setter på rett før du snitter håndleddene med en gammel blikkboks mens du stirrer forlorent inn i baderomspeilet på sakte vei inn i etterlivet, for å sette det litt på spissen.

En fløyte her og der gjør ikke platen verken «banebrytende» eller for den saks skyld særlig «jazzete», men det endrer ikke at dette rett og slett er dritgod metall!