2010-08-25

På begynnelsen av åttitallet var pønken om ikke død så i en alvorlig identitetskrise. Johnny Rotten fra The Sex Pistols utforska elektronisk musikk og postpunken dro ned tempoet og aggressiviteten til en slags nihilistisk kunstform.

Motreaksjonen kom i form av hardcore, pønkrock i ytterste potens. Musikk som et avspora godstog, rett i strupen med knivskarpe budskap. Det er i denne tradisjonen Siste Dagers Helvete gjerne får æren av å ha gitt ut Norges første fullengder, skiva The Hell fra 1984. Samleskiva Hele Helvete, som i disse dager er ute på Fysisk Format, raser gjennom denne pluss fire andre låter fra diverse samleskiver og -kasetter(!). I tillegg får vi et livegjensyn fra i fjor da de opptrådte live under Dyvekes bro.

The Hell har et rått sound, på grensa til grøtete, visstnok en bevisst strategi fra det tyske selskapet Rock-O-Rama. Kredibel pønk skulle høres hjemmelagd ut. Kjellerlyden ødelegger likevel ikke bandets unektelige kvaliteter. Geværsalvetrommer, dommedagsriff og et tvers igjennom dystopisk tekstunivers gjør skiva til noe mer enn en kuriositet.

Det orwellske marerittet som muligens virka nært i 1984 kan ikke sies å være noe mindre nært i 2010. Sånn sett er både musikken og tekstene vel verdt å bruke tid på i dag.

Dag Grytli