En eneste stor vits
Stavros er sideprosjektet til medlemmer fra kjente norske band som Big Bang, Madrugada og Datarock. I hvert fall i følge plateselskapet How Is Annie Records. Identiteten til folka bak Stavros er foreløpig ukjent, selv om samme plateselskap spådde at bandet kom til å bli en av sommerens store festivalvinnere. Tvetydig.
Tvetydig er også musikken. Ved første gjennomlytting er det den hese, sure og til tider forjævlige vokalen som kommer sterkest frem. Sangene kan innimellom minne litt om Pixies. Men der Pixies klarer å få det særegne til å høres både kult og originalt ut, feiler Stavros totalt.
Misforstå meg rett. Melodiene er både gjennomførte og fine, og veksler mellom det inntrengende og litt desperate til det melodiøse og melankolske. Generelt er det veldig mye gitarspill i musikken, men det funker. Totalt sett kan lydbildet best beskrives som akustisk emo. Uheldigvis overskygger den inntrengende og anmassende vokalen alt det fine som finnes i bakgrunnen.
Dessverre hjelper ikke fine melodier når hele skiva fremstår som en eneste stor vits. Tekstene er banale, sangtitlene er pompøse, «navna» til bandmedlemmene er tullete oppspinn og vokalen kan umulig være ment seriøs. Dermed er det også vanskelig å ta musikken deres seriøst.
Marie De RosaEn kommentar
Kanonskive, anbefales alle fans av Neutral Milk Hotel.











