Mens fjorårets nest største norske rockehype Kråkesølv var halvveis inn i sin konsert, gikk Oslo Ess på Vika-scena. Mangelen på publikum gjorde utgangspunktet vanskelig for Oslos nye gladpønkambassadører. Det hjalp heller ikke noe særlig at de rundt femti oppmøtte virket mer opptatt av å slikke sol og nippe øl enn å klappe.

Til tross for den lunkne stemningen leverte bandet en tidvis riktig så fin konsert. Musikalsk står de med begge bein godt planta i amerikansk nitttallspønk, som Rancid og Bad Religion. Det er kjapt, lystig og energisk.

Vokalist Åsmund Lande snerrer og synger som Joachim Nilsen på sitt mest fandenivoldske, og fremstår som brennende engasjert og spilleglad. Tekstmessig beveger han seg også i Nilsens fotspor, det er skittenromantisk, vakkert og møkkete på samme tid. Det er nærliggende å tro at Oslo Ess ville vært, kremt, mer i sitt ess i kjelleren på Garage enn på en solfylt formiddag på Øya. Det fantastisk tafatte Øya-publikummet demonstrerte en total mangel på engasjement og liv.

Konserten med Oslo Ess var en stilstudie i perler servert for en svinegjeng. Skitne, sølete perler fra rennsteinen, men like fullt perler.

Les flere anmeldelser fra Øya-festivalen 2010