«Huff, enda et fikst selvhøytidlig indieensemble fra Bergen,» tenker jeg idet jeg putter Herr Nilsson-skiva i spilleren. Herr Nilsson er fra Bergen, og en type country-indie-pop må det da sannelig være. Plateselskapet heter til og med I’m no label. Så dette er nok temmelig uavhengig. Alt ligger til rette for hating. Så blir overraskelsen desto større da jeg får smake den gledelige kakebiten denne plata faktisk er.

For Long live Herr Nilsson er 12 perler på en snor, den ene låta triveligere enn den andre, med tvers igjennom gode poplåter av høy melodisk og kompositorisk kvalitet. Arrangementene er oppfinnsomme og instrumenteringen er gjennomgående strålende fin og variert med Terje Bringsvor Nilsens Built to Spill-aktige vokal som naturlig midtpunkt, omgitt av et klassisk country/rock-sound. Det hele toppes av fint porsjonert garnityr i form av smakfulle stryker- og blåserarrangementer, lett banjoklimpring, litt piano og orgel. Det topper instrumentelt med en nydelig trompet/munnharpesolo[sic!] på spor åtte «Fell into my old hole». Et annet høydepunkt er platas sistelåt «December» som når sitt cresendo med allsang på «la-la-la», akkompagnert av marsjtrommer, trompet og taktfaste klapp.

Kom til Oslo og spill konsert!